Publisert: 22.11.2021

Nasjonalregnskap

BNP Fastlands-Norge økte med 0,6 prosent i september, tilsvarende 8 prosent årlig rate. Aktivitetsnivået var med denne indikatoren 2,2 prosent høyere enn i februar 2020. For at konjunktursituasjonen skulle vært den samme som den gang, måtte BNP ha vært 0,6 prosent høyere.

På etterspørselssiden var det høy vekst i privat konsum, private investeringer på fastlandet og eksport. Det som dempet var først og fremst et fall i offentlige investeringer og oljeinvesteringer. Den litt mer langsiktige utviklingen belyst med kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR) for 2. og 3. kvartal, viser et tilsvarende bilde, bortsatt fra for investeringene hvor alt snus på hodet: Fra 2. til 3. kvartal økte investeringene i både oljenæringen og offentlig forvaltning, mens private investeringer på fastlandet falt.

Disse foreløpige nasjonalregnskapstallene må tas med noen klyper salt, særlig månedstallene. Det vil normalt kunne komme en del revisjoner etter hvert som man får et bedre kildegrunnlag på ulike områder. 

Timeverk (KNR)

Antall utførte timeverk økte i 3. kvartal med vel 2 prosent. Antall timeverk er med det 1,4 prosent lavere enn rett før pandemien, 4,2 prosent høyere enn bunn-nivået i 2. kvartal 2020. Disse tallene, som er de mest dekkende for utviklingen i arbeidsmarkedet, understreker konklusjonen om at konjunkturene i 3. kvartal ikke var tilbake til førpandemi-nivå.

Drivkreftene i oppgangen etter mars 2021 (KNR)

BNP Fastlands-Norge falt i årets tre første måneder, og har deretter steget med nesten 5 prosent. Den klart viktigste bidragsyteren til denne økningen på etterspørselssiden er privat konsum, med en vekst på nær 11 prosent. Også oljeinvesteringer og tjenestekonsum har i denne perioden økt kraftig. I motsatt ende har investeringene i fastlandsnæringene falt markert, men også boliginvesteringer og investeringene i offentlig forvaltning, samt tradisjonell vareeksport, ser ut til å ha falt. Offentlig konsum har vokst mer enn trendveksten, men langt mindre enn BNP. Innen offentlig konsum er det sivil stat som øker klart mest, men også konsumveksten i kommunesektoren ligger over trendveksten i økonomien.

Næringsutviklingen (KNR)

KNR-tallene dekker utviklingen i ulike næringer. I 3. kvartal økte verdiskapingen av naturlige grunner svært kraftig i næringer som har vært spesielt hardt rammet av pandemien: Transport, overnatting og servering og kultur/underholdning.

Av næringene som ikke har vært rammet spesielt kraftig var det en markert økning i utvinningen av olje og gass. På fastlandet var det spesielt sterk vekst i fiske som inkluderer oppdrett), og det pekes spesielt på et unormalt og fenomenalt godt makrellfiske i august.

Hvis vi ser på verdiskapingen på fastlandet sett fra produksjonssiden (målt i basisverdi og ikke markedsverdi som er den normale måten å måle BNP), reduseres bedringen i fastlands-BNP sammenliknet med før pandemien. Det som er mer slående er at utviklingen i markedsrettet virksomhet er vesentlig dårligere enn det som ikke er markedsrettet. BNP i markedsrettet virksomhet var i 3. kvartal i år bare 0,5 prosent høyere enn i 4. kvartal 2019.

Men det blir verre. Det er særlig to markedsrettede næringer som i liten grad kan sies å reflektere konjunkturutviklingen i særlig grad: Kraftforsyning og «villfiske». KNR gir ikke helt detaljerte tall for dette, men hvis vi fjerne næringene disse virksomhetene er en viktig del av var BNP i resten av markedsrettet virksomhet i 3. kvartal nesten 1,0 prosent lavere enn før pandemien. Industrien lå på samme nivå, bygg og anlegg lå 4,4 prosent lavere, og mange av de hardt rammede tjenesteytende sektorene lå fremdeles langt lavere enn før pandemien.

Disse næringstallene illustrerer at økonomien på langt nær er normalisert. Det er veldig store forskjeller mellom næringer i utviklingen. Det er i stor grad ikke-markedsrettete næringer og sære næringer som fiske og kraftforsyning som har bidratt til at verdiskapingen nå er høyere enn før pandemien.

Her er SSBs rapport om nasjonalregnskapstallene

SSBs investeringsundersøkelse

Oljeselskapene investeringsanslag for i år og neste år viser det samme bilde som tidligere: Det ligger an til at investeringene blir litt lavere i år enn i fjor. I 2022 ligger det an til at investeringene går ganske klart ned, mens prognosemiljøene regner med en klar økning i 2023.

Investeringene i kraftforsyning har gått kraftig ned gjennom inneværende år og vil gå markert ned som årsgjennomsnitt. I 2022 ligger det an til en like kraftig nedgang som i år.

Investeringene i industrien har gått noe ned gjennom de tre første kvartalene i 2021. Som årsgjennomsnitt ser det ut til at de vil gå litt ned i år. Til neste år ligger det imidlertid an til at disse investeringene vil stige kraftig.

Hvis vi ser disse tre viktig sektorene samlet, ligger det an til en klar nedgang til neste år. 

Byggeareal

Igangsettingen av boliger falt klart i oktober, etter en enorm vekst måneden før. Hvis igangsettingen holder seg på oktober-nivået ut året, vil den øke med 2-3 prosent som årsgjennomsnitt.

Også for næringsbygg var det et klart fall i igangsettingen i oktober, og også der er det etter å ha steget markert i noen måneder.

Igangsettingstallene trekker i retning av moderat investeringsøkning i boliger og bygg i alle næringer. 

Kantars/Finans Norges forventningsbarometer

Også i dette kvartalet viser forventningsbarometeret at folk gjennomgående regner med at både egen og landets økonomi vil være bedre om ett år enn nå. Norsk økonomi er fremdeles på veg opp fra korona-lavkonjunkturen og aktiviteten i økonomien, målt for eksempel med BNP, vil ganske sikkert bli bedre om ett år.

Jeg har ikke veldig tro på at «folk» har «en god nese» for utviklingen i norsk økonomi. Når det gjelder egen økonomi har jeg langt større tiltro til «folk». Ved første øyekast ser det bra ut. Det er 14 prosentpoeng flere optimister enn pessimister.  

Det vanlige er imidlertid at folk får bedre økonomi når de blir ett år eldre. Prognosemakerne varsler reallønnsvekst neste år. Den individuelle lønnsutviklingen vil for mange også være bedre enn utviklingen i gjennomsnittslønna. Dette er fordi folk over tid får mer kompetanse/utdanning/erfaring og mange påtar seg mer utfordrende arbeid og jobbskifter gjøres for å få økt lønn.  

Forventningsundersøkelsen viser riktignok at det er et klart flertall som venter bedret økonomi, men denne gangen er det langt færre enn sist og langt mindre enn normalt. I de 25 siste årene er det faktisk bare en gang, rett etter starten på finanskrisen, at overvekten optimister var lavere enn nå for 4. kvartal (og da bare litt).

Vurdereringen av husholdningsøkonomien belyses også med et spørsmål om det nå er et godt tidspunkt å gjøre større anskaffelser. Og der er det et knapt flertall som mener nei. Det er riktignok ikke så lavt som bunnivåene i de siste lavkonjunkturene, men likevel langt lavere enn gjennomsnittet siste 25 år.

Husholdningenes relativt svake vurdering av utsiktene kan i stor grad forklares med de høye strømprisene og byggekostnadene i tillegg til renteøkningene som er i gang. Min tolkning av forventningsbarometeret er at det private konsumet ikke kommer til å gi et så kraftig bidrag til aktivitetsvekst som blant annet Finansdepartementet har sett for seg i Nasjonalbudsjettet. Ut ifra disse to spørsmålene i undersøkelsen kunne en tenke seg at privat konsum ville utvikle seg veldig svakt neste år. Men det har jeg heller ingen tro på. Mange har nok ikke tatt inn over seg at strømprisene trolig ikke kommer til å stige noe særlig framover, og at prisveksten neste år kommer til å bli langt lavere enn i år.

Befolkning

Befolkningen økte med 0,24 prosent i 3. kvartal, som er en kraftig økning sammenliknet med tidligere kvartaler under pandemien, hvor befolkningsveksten har vært meget lav. Befolkningen har gjennom det siste året vokst med knappe 0,6 prosent som bare er 0,1 prosentpoeng lavere enn før pandemien.

Antall fødsler økte klart og var det høyeste på fem år. Men var også en markert økning i antall døde, så det var ingen økning i fødselsoverskuddet fra kvartalet før. Derimot var det både en økning i innvandringen og en markert nedgang i utvandringen. Utvandringen i 2. kvartal var imidlertid på et rekordhøyt nivå. Nettoinnvandringen var relativt høy sammenliknet med de tre siste årene før pandemien, men det må også ses på bakgrunn av en meget lav nettoinnvandring i kvartalet før.

Det ligger an til at befolkningsveksten i 2021 blir 0,6 prosent. Det er 0,2 prosent mer enn Det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomien har lagt til grunn for beregningen av økningen i kommunesektorens kostnader knyttet til demografiske endringer. I og med at det største omslaget har vært knyttet til innvandring, som i stor grad dreier seg om aldersgrupper som i gjennomsnitt ikke koster kommunene så mye, vil trolig konsekvensene for kostnadsberegningen være begrenset.

Markeder

Det har vært en god del bevegelser i markedene siste uke. Oljeprisen har falt 5 dollar og var fredag kveld 78 dollar per fat. Krona svekket seg markert på slutten av uka og er nå 1,7 prosent svakere (importveid) enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet (NB) for 2022. Dersom krona legger seg på fredagens nivå ut neste år, vil det isolert sett bety en økning i inflasjonen på rundt 0,25 prosent.

Kronesvekkelsen medførte at oljefondet satte ny rekord med over 12 400 milliarder kroner, og dermed vel 150 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet ved inngangen til 2022.