Arbeidsledighet – NAV

Ujusterte ukestall viser en liten nedgang i arbeidsledigheten siste uke, og 7,3 prosent av arbeidsstyrken er helt eller delvis arbeidsledige, eller arbeidssøkende på tiltak.

Sesongjusterte månedstall viser en liten økning fra slutten av januar til slutten av februar, men nivået på helt ledige og ledige på tiltak – som andel av arbeidsstyrken –  var 4,5 prosent i begge måneder. På samme tid i fjor var ledigheten 2,6-2,7 prosent.

Ledigheten økte siste måned klart mest i Vestland, med Oslo og Viken på de neste plassene. I øvrige fylker gikk ledigheten ned. Arbeidsledigheten er fremdeles klart størst i Oslo med 6,4 prosent, mens Viken med 4,9 prosent er på klar annenplass. Ingen andre fylker har en ledighetsrate over landsgjennomsnittet, men Vestland og Vestfold og Telemark ligger på landssnittet med 4,3 prosent helt ledige (ujustert). Agder og Rogaland ligger i en mellomposisjon med en ledighet 0,5-0,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Øvrige fylker ligger klart bedre an, med en arbeidsledighet i området 2,8-3,1 prosent.

Befolkning

Norges befolkning økte i løpet av 2020 bare med 0,4 prosent og vi var 5.391.000 personer 1.1. 2021. Befolkningsveksten er den laveste på 20 år. Det var en nedgang både i fødselsoverskuddet og i nettoinnvandringen. Antall døde var som året før, mens antall fødte gikk klart ned. Korona er neppe skyld i dette, men derimot for nedgangen i innvandring. Utvandringen var som året før. 

I de mere sentrale kommunene er befolkningsveksten gjennomgående relativt høy. Befolkningsveksten i kommuner i sentraliseringsnivå 1-3, er rundt 0,7 prosent, kommuner i sentraliseringsindeks 4 ligger så vidt over 0, mens de minst sentrale kommunene har et fall i befolkningen på henholdsvis 0,4 prosent for indeks 5 og hele 0,9 prosent for kommunene med indeks 6. Ettersom befolkningsnedgangen i de minst sentrale kommunene gjerne er i relativt unge aldersgrupper - og i liten grad de eldre – vil utviklingen i forsørgelsesbyrden i slike kommuner være vesentlig mere bekymringsfull enn befolkningsnedgangen som sådan.

Gjeldsvekst

Publikums gjeldsvekst økte litt i januar, til en 12-månedersrate på 4,9 prosent, etter en bunn på 4,5 prosent i oktober 2020. I kommunesektoren gikk gjeldsveksten imidlertid klart ned, fra 7,6 prosent i desember til 7,0 prosent i januar. Dette er imidlertid fremdeles å betrakte som en høy gjeldsvekst, og vesentlig høyere enn i årene 2016-2018 og på linje med gjennomsnittet i 2019, men noe lavere enn i 2020.

I husholdningene var gjeldsveksten i januar den samme som i desember, men det har vært en svak tendens til økt vekst etter juni 2020. Tendensen til lavere gjeldsvekst som startet i mai 2017 ser dermed fortsatt ut til å ha snudd, men utviklingen gjennom det siste året har jo vært svært spesiell på grunn av korona. Hva som er en underliggende utvikling og hva som er av helt forbigående karakter er ikke lett å si, men høyere gjeldsvekst er i tråd med de lave rentene og den høye boligprisveksten.

Gjeldsveksten i bedriftene gikk opp for tredje måned på rad i januar. Det kan se ut som om det har kommet et brudd med to og et halvt år med underliggende nedgang.

Bitteliten korreksjon til forrige ukes omtale av Perspektivmeldinga

Forutsetningene bak beregningene om at det fram mot 2030 vil være et handlingsrom i statsbudsjettet som tilsvarer de økte kostnadene i kommunesektoren og helseforetakene som skyldes demografiske endringer, ble litt for forenklet. Det er da forutsatt at finanspolitikken gjennomgående er bittelitt ekspansiv, målt som veksten i strukturelt budsjettunderskudd som andel av BNP Fastlands-Norge.

Finansdepartementet har lagt inn en forutsetning om at dette underskuddet øker med om lag 0,05 prosentpoeng hvert år. Det tilsvarer i gjennomsnitt en ekspansjon på 1,5 mrd. 2021-kroner. Det kan imidlertid beskrives som en nær nøytral finanspolitikk som altså leder til resultatet om at alle nye satsinger - «ny moro» - må finansieres med kutt eller at utviklingen blir gunstigere enn lagt til grunn.

Dette resultatet er strengt tatt uavhengig av utviklingen i fondet, handlingsregelen og i hvilken grad en kommer ned til 3-prosentbanen i 2022. Men at en gjør det og at den formulerte forutsetningen innebærer at en forblir på eller under 3-prosentbanen (gitt normale konjunkturer og ingen store fall i fondsverdien), er jo en betingelse for at dette kan omtales som å være «innenfor handlingsregelen». 

Markeder

Oljeprisen økte siste uke fram til torsdag hvor prisen kom over 67 dollar per fat torsdag. I løpet av fredag var prisen imidlertid falt ned til 64 dollar. Krona har beveget seg opp og ned i løpet av uka, men svekket seg markert på fredag, i takt med oljeprisen, til et nivå 1,4 prosent svakere enn uka før. Fondet kom da opp til et nivå bare litt over 100 mrd. kroner under rekordnivået og klart høyere enn lagt til grunn i Perspektivmeldingen.