Uke 18: Boligpriser, renter, nye arbeidsmarkedsindikatorer og markeder

Boligpris

Boligprisene var uendret fra mars til april (sesongjustert) og tolvmånedersveksten var som i mars 6,2 prosent. Av de største byene gikk prisene også denne måneden mest opp i Kristiansand og Stavanger med henholdsvis 0,6 og 0,7 prosent. I Bergen, Tromsø og Trondheim var det knapt noen vekst, mens prisveksten i Oslo var 0,5 prosent. På 12-månedersbasis er prisveksten høyest i Trondheim og Kristiansand med rundt 8 prosent og klart lavest i Oslo med 4,6 prosent. Gjennomsnittlig kvadratmeter pris er likevel fremdele veldig mye høyere i Oslo på topp med 90.000 kroner enn i Kristiansand på bunn med 39.000 kroner.  

Renter

Som ventet ble det ingen endring i styringsrentene på ukas rentemøte, og signalene som ble gitt avvek ikke fra det som har blitt sagt tidligere.

Utlånsrentene husholdningene stod overfor i mars på eksisterende lån ble selvfølgelig ikke påvirket av den siste økningen i styringsrenta som var i slutten av mars: Det er en varslingsplikt for renteendringer på 6 uker, og det tar normalt lang tid før tilpasningen etter en endring i styringsrentene er ferdig. Flytende boliglånsrente på eksisterende lån var i gjennomsnitt 2,18 prosent i mars, 0,01 prosentpoeng høyere enn i februar. Gjennomsnittlig innskuddsrente økte med 0,05 prosentpoeng fra februar til mars, og kom da opp i 0,44 prosent.

Konkurser

Antall konkurser øker, men var i 1. kvartal i år fortsatt på et historisk lavt nivå.

Målt i antall sysselsatte var det en økning på 28 prosent i antall konkurser fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022. Sammenliknet med 1. kvartal 2020 var det derimot en nedgang på 56 prosent, og sammenliknet med gjennomsnittet for de siste 12 årene var det en nedgang på 20 prosent. Målt i antall konkurser er bildet tilsvarende, men endringstallene mindre.

Urealisert arbeidstilbud og andre arbeidsmarkedsindikatorer

Gamle og nye indikatorer
SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) har fått noen nye kategorier som kan bidra til å kaste mer lys over situasjonen og utviklingen i arbeidsmarkedet. Den tradisjonelle hovedindikatoren for Arbeidsledig defineres som en som har søkt arbeid siste 4 uker, og kan stille på jobb innen 14 dager og har hatt under en time inntektsgivende arbeid i den aktuelle uka. Har du arbeidet en time eller mer i den aktuelle uka, kategoriseres du som Sysselsatt.

Undersysselsatt er de som har en deltidsjobb, men ønsker å jobbe flere timer. De har søk mer arbeid og er tilgjengelig. Et nytt begrep som nå introduseres er «Potensiell arbeidsstyrke». For å bli kategorisert i denne gruppen, må kriteriene for arbeidsledige være tilfredsstilt, men med ett unntak: Enten at de ikke er tilgjengelig innen 14 dager eller at de ikke har søkt arbeid.

Hovedindikatoren for Arbeidsstyrken er summen av arbeidsledige og sysselsatte. Et nytt begrep er «Urealisert arbeidstilbud». Det er summen av arbeidsledige, undersysselsatte og den potensielle arbeidsstyrken. Sammen med sysselsettingen sier dette begrepet noe om faktisk kapasitet, og implisitt også noe om det som kan betraktes som skjult arbeidsledighet. Dessverre måles dette kun i personer og ikke etter hvor mange ønskede arbeidstimer de representerer. Summen av Arbeidsstyrken og det urealiserte arbeidstilbudet benevnes som «Den utvidete arbeidsstyrken».

2021
I gjennomsnitt i 2021 utgjorde de sysselsatte 68,9 prosent av bosatte personer i Norge i alderen 15 til 74 år (sysselsettingsraten). 74 prosent av de sysselsatte jobbet heltid, og 15 prosent av de deltidsansatte var undersysselsatt. Som andel av befolkningen utgjorde de undersysselsatte da 2,8 prosent. I gjennomsnitt i fjor var videre 3,2 prosent av befolkningen «tradisjonelle» arbeidsledige og 2,6 prosent var i den «Potensielle arbeidsstyrken». Den utvidete arbeidsstyrken utgjorde dermed 74,7 prosent av befolkningen. Til sammen utgjorde de ulike kategoriene arbeidsledige, det urealiserte arbeidstilbudet, 8,6 prosent av befolkningen og 11,5 prosent av den utvidete arbeidsstyrken.

1. kvartal 2022 versus 1. kvartal 2021
Fra 1. kvartal 2021, som er første kvartal med de nye kategoriene, til 1. kvartal 2022 økte sysselsettingen med 4,7 prosent, og sysselsettingsraten økte til 69,9 prosent. Arbeidsledigheten gikk ned med 1,7 prosentpoeng av arbeidsstyrken, og utgjorde i 1. kvartal i år 2,4 prosent av befolkningen i alder 15 – 74 år. Dersom vi bare ser på personer i aldersgruppen 20 – 64 år blir sysselsettingsraten 80,8 prosent, mens arbeidsledighetsraten bare er marginalt lavere enn for aldersgruppen 15 – 74 år.

Bedringen i arbeidsmarked har ført til at mange har gått fra den potensielle arbeidsstyrken og til den ordinære. Det er i tråd med hva en venter – flere blir aktive i arbeidsmarkedet når sannsynligheten for å få jobb øker. Arbeidsstyrken, 15 – 74 år, økte med 2,9 prosent. Den utvidete arbeidsstyrken økte med bare 1,7 prosent, fordi den potensielle arbeidsstyrken og antallet undersysselsatte falt klart. Det urealiserte arbeidstilbudet, falt med 15 prosent, men utgjorde fremdeles 5 prosent av befolkningen i 1. kvartal i år.

Presset i arbeidsmarkedet vurderes nå som høyt, og er nok også nå klart høyere enn i 1. kvartal som er den siste perioden AKU dekker. Men 7,4 prosent av befolkningen 15 – 74 år var i 1. kvartal en eller annen for arbeidsledige (urealisert arbeidstilbud). Feil kompetanse, liten grad av geografisk mobilitet og at dette inkluderer alle som ønsker fra 1 time mer i uka til fulltidsjobb, innebærer at det ikke vil være mulig å sysselsette alle og at det er litt uklart hvor mye ledig kapasitet de egentlig representerer.

Markeder

Det har vært en ny nokså turbulent uke i markedene. Oljeprisen falt i starten og har vært nede i 104 dollar per fat, men er fredag ettermiddag oppe i 113 dollar. Krona har likevel svekket seg markert, og var fredag importveid 1,7 prosent svakere enn uka før. Med en uendret kronekurs ut året vil krona bli nesten 2 prosent svakere enn lagt til grunn i prisprognosen fra TBU. Oljefondet var fredag ettermiddag på samme nivå som en uke tidligere.