Uke 34: Investeringer og arbeidsmarkedet i fokus – stabilisering av befolkningsveksten

Gjennomsnittlig arbeidsledighet (AKU) i mai-juli var 3,6 prosent, opp fra et tilsvarende gjennomsnitt en måned tidligere med 0,2 prosentpoeng. Gjennomsnittlig arbeidsledighet siste 20-25 år ligger på dette nivået. De publiserte tallene tyder på at ledigheten i juli var en del høyere enn dette (i området 3,7-4,0 prosent). Isolert sett indikerer dette at konjunktursituasjonen er nøytral eller at norsk økonomi er i beskjeden lavkonjunktur. Sysselsettingen øker imidlertid klart i de nye tallene (det er bare det at arbeidstilbudet øker enda mer). Dette representerer noe nytt: Etter at sysselsettingen ifølge AKU økte med rundt 2 prosent i løpet av 2018, var økningen i årets første halvår bare 0,2 prosent regnet som årlig rate. Gjennomsnittet i mai-juli ligger imidlertid 0,8 prosent høyere enn i 4. kvartal i fjor (regnet som årlig rate) og arbeidstilbudet økte klart mer enn det den demografiske utviklingen isolert sett tilsier. Sysselsettingsutviklingen viser dermed et mer positivt konjunkturbilde enn ledigheten.

Ukens viktigste statistikk med tanke på konjunkturutviklingen neste år gjelder oljeinvesteringene. Oljeselskapenes vurderinger av egne investeringer viser en kraftig vekst i år, mens tallene etter min vurdering indikerer om lag uendret nivå neste år (usikkerheten er fremdeles stor).

For kraftforsyning bekreftes bildet fra forrige investeringsundersøkelse at det blir et klart fall fra 2019 til 2020, etter om lag null-vekst eller litt nedgang i år. Utviklingen vil kunne påvirkes markert av nye beslutninger om vindkraftutbygginger. I industrien vokser investeringene med over 30 prosent i år, mens det ikke ligger an til noen økning neste år, snarere kanskje noe nedgang.

Igangsettingen av bolig- og næringsbygg (m²) hopper mye opp og ned, og begge økte i juli etter markert falt i juni. Bygging av både boliger og næringsbygg ser ut til å være inne i en periode med en moderat underliggende vekst.

Denne ukes investeringsindikatorer underbygger bildet om norsk konjunkturoppgang i år, mens det fremdele ikke er noen spor av vekstimpulser fra investeringer neste år. Med svakere utsikter for internasjonal økonomi og manglende entusiasme fra konsumentene (nokså svak underliggende utvikling i varekonsumet) – er det bare dagens svake krone som kan peke mot konjunkturoppgang neste år. Et konjunkturomslag rundt kommende årsskifte var også konklusjonen i Norges Banks siste konjunkturrapport som likevel signaliserte ytterligere to renteøkninger á 0,25 prosentpoeng i løpet av kommende 12 måneder. Den svake krona er et argumentet for å øke renta. Hovedspørsmålet er om vi er i ferd med å komme inn i en høykonjunktur som er såpass markert at det er grunn til å fremskynde den kommende nedgangen. Slik det ser ut for meg nå er svaret nei. Den svake krona innebærer imidlertid at jeg ikke ville være veldig bekymret om vi får en renteøkning til.

Den norske befolkningen økte med 9000 personer i løpet 2. kvartal og målt mot samme kvartal året før har veksten vært i overkant av 0,6 prosent i de fire siste kvartaler.

Norges Banks forventningsundersøkelse viser at de profesjonelle har en rimelig felles forventning til lønnsveksten inneværende år, ganske nær de signaliserte 3,2 prosentene etter lønnsoppgjøret i frontfaget. Husholdningene forventer imidlertid en lønnsvekst rundt 1 prosentpoeng lavere. Oppfatningene om prisveksten ser også ut til å være ganske lik mellom alle gruppene; i området 2,0 – 2,5 prosent om 12 måneder. Et særtrekk er at husholdningene og arbeidstakerorganisasjonen venter at prisstigningen vil ta seg klart opp de neste årene til rundt 3 prosent. Dette kan være et argument for økt rente – ettersom det indikerer at inflasjonsforventningene ikke er «forankret» i 2,0 prosent blant alle typer «aktører».