Publisert: 24.09.2021

Arbeidsledige (NAV)

NAVs registrerte tall for helt ledige som andel av arbeidsstyrken falt med 0,1 prosentpoeng også siste uke og var da nede i 2,4 prosent. Som i forrige uke var det også et mindre fall i antall delvis ledige, mens ledige på tiltak økte litt. De delvis ledige utgjør fremdeles 1,7 prosent (som er historisk høyt), og ledige på tiltak 0,5 prosent av arbeidsstyrken. Disse ukestallene sesongjusteres ikke, noe som gjør dem litt vanskeligere å tolke. Endringene siste uke for de helt ledige var imidlertid såpas store at fortegnet nok er riktig for den underliggende utviklingen.

Sammenliknet med ved utgangen av september i 2019, var ledighetsraten denne uka 51 prosent høyere innen reiseliv og transport, 49 prosent høyere i gruppen ledere, 26 prosent høyere i serviceyrker, 17 prosent høyere i bygg og anlegg, 11 prosent høyere innen kontorarbeid og 9,3 prosent høyere i industri.  Innen «barne- og ungdomsarbeid», «helse, pleie og omsorg», «jordbruk, skogbruk og fiske» var antall helt ledige i området 9-13 prosent lavere enn ved utgangen av september 2019. Innen undervisning var ledigheten 2 prosent lavere. Målt på denne måten var samlet antall helt ledige denne uka 12 prosent høyere enn i september 2019.

Arbeidsledige (AKU)

Ifølge SSBs arbeidsmarkedsstatistikk (AKU) var arbeidsledighetsraten i gjennomsnitt i perioden juni til august 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Det må innebære en kraftig nedgang fra april til juli ettersom nivået i tre-månedersperioden til og med juni, var hele 4,8 prosent. SSB ventet i sin siste konjunkturrapport ikke at ledigheten skulle komme ned i 4,2 prosent før i 2023. AKU-arbeidsledigheten er likevel fremdeles 0,6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de 14 årene før pandemien.

Antall sysselsatte økte i samme tidsrom med 0,7 prosent, og lå i siste periode 1,2 prosent over nivået i januar 2019 til februar 2020. Arbeidsstyrken som andel av befolkningen var 70,8 prosent. Man må tilbake til 2010 for å finne en høyere yrkesdeltakelse.  

AKU er en utvalgsundersøkelse og resultatene må derfor tas med en klype salt. Tilfeldige svingninger fra måned til måned kan være store. I tillegg kommer dette med at permitterte regnes som sysselsatt de tre første månedene av permitteringen, noe som vanskeliggjør tolkningen.

Byggeareal

Igangsettingen av bygg gikk kraftig opp i august etter enda kraftigere nedgang i juli. Augustøkningen var imidlertid svært kraftig for næringsbygg, med nær 40 prosent. Dermed har den gjennomsnittlige igangsettingen i år kommet 4 prosent over gjennomsnittet i fjor. Med så store svingninger vi har sett i det siste blir informasjonsverdien av enkelt-måneder liten, men det er et positivt tegn med hensyn til utviklingen i investeringene i fastlands-næringene i år. 

Økningen i igangsettingen i boliger (m2) var knappe 8 prosent, men nivået var med det likevel nær 17 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor og den gjennomsnittlige igangsettingen i år er fremdeles litt lavere enn i fjor.

Norges Banks prognoser

Norges Banks nye prognoser, som kom samtidig med annonseringen av økningen i styringsrenta fra 0 til 0,25 prosent, fremstår som svært optimistiske. For at fastlands-BNP skal øke i tråd med prognosen på 3,9 prosent, må veksten ta seg noe opp måned-for-måned sammenliknet med veksten fra juni til juli. De mener videre at økonomien kommer til å være i en nøytral konjunktursituasjon, målt med BNP-gapet, rundt kommende årsskifte. De legger til grunn at styringsrenta som årsgjennomsnitt vil være 0,9 prosent i 2022 og videre opp til 1,6 prosent i 2024.

Norges Bank ser for seg at husholdningens konsum skal øke med hele 9,6 prosent i 2022, og at både investeringene i fastlandsbedriftene og boliginvesteringer vil øke med rundt 3,5 prosent etter et klart oppsving i resten av inneværende år. Fastlands-eksporten ventes videre å øke med 6,7 prosent i 2022. Alt dette virker for meg å være svært optimistiske anslag i lys av blant annet den sterke veksten i elektrisitetspriser, byggekostnader, de siste tallene fra byggearealstatistikken og de forutsatte renteøkningene.

Faktorer som virker bremsende på aktivitetsveksten i Norges Banks prognoser i 2022 er spesielt petroleumsinvesteringene som ventes å falle med 2 prosent i år og 8 prosent neste år. Importen ventes å øke med hele 10 prosent neste år, slik at mye av den innenlandske etterspørselsveksten tyter ut i import. Det er rimelig opplagt at det vil bli en kraftig økning i utenlandsreiser og «harryhandel» som vil gi store bidrag til økt import.

Norges Bank venter at veksten i konsumprisindeksen i år blir 3,2 prosent og 1,5 prosent til neste år. Lønnsveksten anslås til 3,0 prosent i år og 3,1 prosent neste år.

Markeder

Dette var en mer turbulent uke i markedene, enn på en stund. Oljeprisen har i løpet av uka gått opp nesten 2 dollar per fat, til 77 dollar. Langt viktigere har vært at verdens børser mandag ble preget av konkursfaren knyttet til et Kinesisk megaselskap i eiendomsmarkedet. Krona svekket seg samme dag (importveid) med over 1 prosent, noe som likevel ikke kunne forhindre at kroneverdien av oljefondet falt med rundt 200 mrd. kroner, og lå på det svakeste rundt 600 mrd. kroner under toppnivået fra noen uker siden.

Etter mandagen har mye blitt reversert. Krona og Oslo Børs var torsdag tilbake på nivåene fra forrige fredag, men kroneverdien av fondet fredag morgen fremdeles lå 500 mrd. kroner under tidligere toppnivå. Fondet er likevel fremdeles nesten 500 mrd. kroner mer verdt enn det som i vårens RNB ble lagt til grunn ved inngangen til 2022. 

Hvor mye er 500 mrd. kroner? Handlingsregelen sier at det gir grunn for en permanent økning i budsjettunderskuddet/oljepengebruken på 15 mrd. kroner. Dette er omtrent det samme som den årlige veksten på offentlig sektors inntektsside i Perspektivmeldinga og som nøyaktig tilsvarte økte kostnader knyttet til demografi inkludert folketrygd (fram til 2030). I lys av dette fremstår potensiale for økt oljepengebruk fra en økning i fondsverdien på 500 mrd. kroner som «mye». Sammenholdt med at dette er omtrent like mye som den gjennomsnittlig årlige økningen i oljepengebruken fra 2013 til 2019 – fremstår det som mer beskjedent.