Publisert: 26.09.2022
Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)
AKUs beskrivelse av situasjonen i arbeidsmarkedet spriker litt. Arbeidsledigheten er stabilt lav og går snarere ned enn opp. Sysselsettingen målt både i personer og timeverk faller, men det gjør også arbeidsstyrken.
Arbeidsledigheten målt med AKU utgjorde i gjennomsnitt 3,1 prosent av arbeidsstyrken i månedene juli og august. Man må tilbake til 2008 for å finne lavere ledighet.
Antall sysselsatte personer, målt ved 3 måneders gjennomsnitt, steg klart fra slutten av fjoråret og fram til februar-april. Deretter var sysselsettingen uendret før den falt i siste tremånedersperiode. Arbeidstilbudet har fulgt omtrent det samme mønsteret.
Sysselsettingstallene i AKU er påvirket av endringer i permitteringer ettersom permitterte regnes som sysselsatt de tre første månedene av en permittering. Timeverkstallene kan derfor gi et litt riktigere bilde av sysselsettingen.
Antall utførte timeverk nådde en topp i perioden mars-juni, mens gjennomsnittet i perioden mai-august var så mye som 1,0 en prosent lavere. Dette kan ha sammenheng med utviklingen i antall permitteringer eller i gjennomsnittlig utførte timeverk blant ikke-permitterte. Sistnevnte kan igjen skyldes endringer i fravær, andel på deltid eller hvor mye de på deltid jobber.
Ettersom AKU er en utvalgsundersøkelse er det en mulighet for at denne utviklingen ikke er i tråd med realitetene. Men 1,0 en prosent nedgang i timeverkene er en ganske stor endring og dekker også to separate tremånedersperioder. Fall i timeverkene rimer også godt med BNP-tallene – hvor det ikke har vært noen økning i de fire siste måneder.
Gjeldsvekst
Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, var uendret fra juli til august. Men det var store forskjeller mellom sektorene:
Bedriftene
Gjeldsveksten i bedriftene på 12-månedersbasis fortsatte å øke og var i august på 7,6 prosent. Den langsiktige tendensen i bedriftene har vært økende fra et bunnpunkt høsten 2020 på litt over 3 prosent.
Kommunesektoren
Gjeldsveksten i kommunesektoren falt til 3,7 prosent i august, etter en økning i juli. Det har vært en tendens til fall på 12-månedersbasis i nesten halvannet år. Toppen i mars i fjor var på 8,5 prosent. Nedgangen kan henge sammen med en volummessig svak utvikling i investeringene eller at økonomien i kommunesektoren samlet sett fremdeles er ganske god.
Husholdningene
Gjeldsveksten i husholdningene har stort sett falt, riktignok beskjedent, gjennom det siste året. I august var gjelda 4,3 prosent høyere enn i august i fjor. Dette er klart lavere enn det gjeldsveksten i husholdningene har ligget på i en årrekke før pandemien.
Skatteinngang
Samlet skatteinngang utenom for petroleum, var fram til og med august 16 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. For kommunesektoren var inntektene så langt 11,2 prosent høyere enn fjoråret, mens RNBs anslag for hele året er 6,4 prosent høyere. Sysselsettingen var lav i første halvår i fjor, men økte markert gjennom andre halvår. Skatteinngangen for resten av året vil derfor trolig ligge langt nærmere skatteinngangen i tilsvarende tidsrom i fjor. Det fremstår likevel som sannsynlig at skatteinngangen vil bli noe høyere enn anslått i RNB.
Norges Banks rentebeslutning
Norges Bank satte som ventet renta opp med 0,5 prosentpoeng til 2,25 prosent. Banken regner med å sette opp rentene litt raskere enn det de gjorde i juni, med nye 0,25 prosentpoeng i november, desember og mars. Rentetoppen forventes fortsatt å bli på 3,0 prosent. Rentebanen framover er nesten uendret samtidig som det er store endringer i Norges Banks prognoser siden sist.
Vurderinger av rentebeslutningen, argumentasjonen og rentebanen framover
Økonomstanden begynner å bli nokså uenig seg imellom hvordan sentralbanken bør utforme rentepolitikken videre. Det dreier seg om avveiningen mellom hensynene til lav/stabil inflasjon og høy/stabil produksjon og sysselsetting. I tillegg diskuteres det i noen grad om norsk økonomis virkemåte og hvor høyt presset i arbeidsmarkedet er nå.
I forkant av rentemøtet kom professor Steinar Holden med klar kritikk av Norges Bank. Holden mener kostnadene ved en inflasjon som ligger over målet en litt lengere periode er mindre enn kostnadene av lav sysselsetting.
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har bedt regjeringen kalle sentralbanksjefen inn på teppet for å klargjøre at mandatet til Norges Bank sier at høy og stabil produksjon og sysselsetting er et likestilt mål med stabil inflasjon på 2 prosent. Han kritiserer også sentralbanken for manglende tro på frontfagsmodellens evne til å unngå en lønns-prisspiral.
To SSB-økonomer, Thomas von Brasch og Pål Sletten, mener at Norges Banks tolkning av mandatet er feil – at stabilitet i sysselsetting og produksjon ikke skal vektlegges som mindre viktig enn stabil inflasjon. Vurderingen bygger blant annet på forarbeidet til loven.
Noen IMF-økonomer mener at sentralbankene ikke bør øke rentene så mye som det nå kan ligge an til – fordi de mener at erfaringen viser at energiinitiert høy prisvekst i liten grad slår ut i høyere lønnsvekst, og at det er slike annenrundeeffekter som må dempes for å unngå pris-lønnsspiraler.
Professor Hilde Bjørnland støtter renteøkningene fram til nå, men antyder at den nå er såpass høy at de realøkonomiske konsekvensene kan bli store.
På den annen side har professorene Klovland, Grytten og Torvik, i tillegg til en rekke bank-økonomer, uttalt at renteøkningene har kommet alt for seint og at renta må ytterligere opp for å stagge inflasjonen.
Jeg deler vurderingene om lovgiver har ment at hensynene i mandatet er likestilt, men Norges Bank kan hevde at en stabil lav inflasjon er en forutsetning for høy og stabil produksjon og sysselsetting. Jeg mener imidlertid at det aller meste av inflasjonsøkningen vi har sett til nå er effekter av impulser fra utlandet, og at disse effektene ikke bør motvirkes av tiltak mot norsk realøkonomi. Det svært store antall ledige stillinger er derimot et godt argument for økte renter.
En utfordring med de hyppige økningene av styringsrenta vi har hatt nå, er at man i liten grad får se effektene av renteøkningene i den løpende økonomiske statistikken før den igjen settes ytterligere opp. Man kan derfor komme til å oppleve at renta blir satt høyere opp enn det en ville gjort hvis man hadde ventet for å se konsekvensene. Her er vi riktignok innom et tradisjonelt stridstema blant økonomer, nemlig forventningenes rolle.
Renteøkninger på boliglån må varsles minst seks uker på forhånd. Husholdningene har derfor i liten grad fått føle konsekvensene av de siste renteøkningene «på kroppen». Signalene om økte renter har imidlertid vært gitt lenge, men virker signaler/forventninger om høyere rente på lik linje med de faktiske høyere rentebetalingene? Et annet spørsmål er om renteendringer nå virker kraftigere enn før fordi husholdningenes gjeldsbelastning har økt.
Norges Banks prognoser
Prognosene for internasjonal økonomi preges av høy prisvekst og økte renter, som igjen fører til nedjustert aktivitetsvekst i 2023. Anslaget for samlet prisvekst og den underliggende inflasjonen er økt markert i de første tre åra, mens lønnsveksten bare er justert marginalt opp. Arbeidsledigheten ventes nå å øke noe framover og i løpet av halvannet år stige med 0,8 prosentpoeng.
Lønn og pris
Konsumprisveksten (KPI) anslås nå til 5,4 prosent i 2022, 4,5 prosent i 2023 og 3,1 prosent i 2024. Mens 2022-prisveksten bare er litt lavere enn SSBs siste anslag, er forskjellen for 2023-priveksten langt større. Den underliggende prisveksten målt med KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) er med 4,8 prosent hele 1,5 prosentpoeng under anslaget til SSB, mens totalt KPI med 4,5 prosent er 1,0 prosent høyere enn SSB. Norges Banks lønnsanslag avviker ikke mye med 4,0 prosent i år og 4,6 prosent neste år.
Produksjon
De realøkonomiske anslagene er kraftig nedjustert fra sist. Fastlands-BNP antas nå å øke bare 2,8 prosent i 2022 og falle med 0,3 prosent neste år og 0,4 prosent økning i 2024. Det er to færre normale arbeidsdager i 2023 og 2024 enn i 2021 og 2022, men Norges Banks prognoser justerer bort effekten av det. Det betyr at den underliggende utviklingen sammenliknet med prognosemakere som ikke forsøker å «korrigere bort kalenderen» som SSB, er enda svakere enn tallene kunne indikere. Norges Banks fremtidsbilde for aktivitetsutviklingen er meget svakt etter at toppen av en høykonjunktur ble nådd i 2. kvartal i år. Konjunkturnedgangen er antatt å vare til slutten av 2024.
Arbeidsmarked
Litt overraskende er det at banken også regner med at sysselsettingen vil gå ned neste år, faktisk med hele 0,4 prosent. Til tross for dette anslås arbeidsledigheten i 2023 å bli 2,0 prosent, noe som innebærer en økning på bare 0,2 prosentpoeng fra gjennomsnittet i år, og 0,4 prosentpoeng fra august-nivået. I 2023 og 2024 antas ledigheten å komme opp i 2,3 prosent.
Etterspørsel
Også i etterspørselsbildet er det betydelig nedjustering på de fleste områder i år og de neste to årene. Veksten i årsgjennomsnittene i år ventes å bli ganske høy mange steder, men det skyldes det som alt har skjedd (gjenninnhenting etter pandemien) og økningene framover er gjennomgående svært beskjeden. I 2023 antas eksporten fra fastlandet å bli ganske høy, og at også investeringene i fastlandsnæringene og i oljesektoren vil vokse noe mer enn trendveksten i økonomien. Ellers er bildet preget av meget beskjeden utvikling.
Les rapporten fra Norges Bank
Renteøkninger i andre sentralbanker denne uka
Sveriges Riksbank satte styringsrenta opp med 1,0 prosentpoeng, FED og sveitsiske SNB med 0,75 prosentpoeng og Bank of England med 0,5 prosentpoeng.
Strømstøtte bedrifter
Fredag i forrige uke la regjeringen fram en pakke for strømstøtte til bedrifter. Pakken er rettet mot bedrifter som hadde strømkostnader på over 3 prosent av omsetningen i første halvår i år.
Det er to nivåer på energitilskuddet: Ved å gjøre en strømforbruksanalyse er bedriften berettiget til å motta støtte på 25 prosent av strømkostnadene over 70 øre per KWh. Dersom bedriften i tillegg ønsker å investere i ENØK-tiltak, øker stønadsbeløpet (til sammen) til 45 prosent over 70 øre. Slike ENØK-tiltak støttes i tillegg med inntil 50 prosent av investeringskostnadene.
Det er satt ett tak på maksimalt støttebeløp for begge nivåer på til sammen 3,5 mill. kroner. En forutsetning for å få slik støtte skal være at det ikke betales ut utbytte i 2023. Kraftkrevende virksomheter og virksomheter som får støtte gjennom andre ordninger skal ikke ha støtte gjennom denne. Regjeringen skal jobbe videre med detaljene i ordningen. Pakken er kostnadsberegnet til 3 mrd. kroner og skal gjelde for 4. kvartal. Når ordningen bare skal vare i 3 måneder henger det sammen med at en venter at bedriftene vil bli tilbudt relativt gunstige fastpriskontrakter som følge av endringer i kraftverksbeskatningen.
Regjeringen foreslår også en lånegarantiordning hvor staten garanterer for 90 prosent av nye lån til bedrifter som står i akutte likviditetsproblemer på grunn av de høye strømprisene. Maksimalt lånebeløp er 50 millioner kroner og ordningen skal vare til våren 2023.
Markeder
Oljeprisen har svingt en del denne uka, men gikk markert ned gjennom fredagen og var ved 17-tiden under 86 dollar per fat, men har senere tatt seg litt opp. Krona har svekket seg litt gjennom uka, mens oljefondet målt i kroner har falt litt. Fallet på verdens børser har trukket mer ned enn det den svakere krona og nye avsetninger til fondet har trukket opp. Kroneverdien av oljefondet var fredag ettermiddag 400 mrd. kroner lavere enn ved nyttår.
