Uke 48: Ukens statistikker peker mot en svakere aktivitetsutvikling

Arbeidsledigheten målt med Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB (AKU) viser at gjennomsnittet i august til oktober med 3,9 prosent lå 0,2 prosentpoeng høyere enn tilsvarende gjennomsnitt en måned tidligere. Dette er den høyeste målingen hittil i år og likt med nivået for ett år siden. Sysselsettingen har ifølge AKU tatt seg opp fra tidlig i sommer, men denne utviklingen snudde med den siste observasjonen. Målt fra foregående ikke-overlappende 3-månedersperiode økte sysselsettingen likevel med så mye som 1,8 prosent målt som årlig rate.

NAVs tall for registrerte helt ledige viste en liten økning fra oktober til november, men økningen tilsvarte om lag en reduksjon i antall på tiltak. Dermed var NAVs tall for bruttoledigheten uendret. Begge NAV-indikatorene har grovt sett vært uendret siden april, hvor nedgangen i ledighet stoppet opp. NAV-tallene viser således at ledighetsraten i november i år er 0,25 prosentpoeng lavere enn samme måned i fjor.

Detaljomsetningsindeksen falt med 0,8 prosent fra september til oktober, mens varekonsumindeksen, som i tillegg har med kjøp av biler og strøm, falt med 1,0 prosent. Bilkjøpene trakk ned, mens energibruken som i stor grad dreier seg om temperatur, trakk opp. Den svake tendensen i varekonsumet fortsetter dermed.

Snart tre års fallende tendens i gjeldsveksten for husholdningene fortsatte i oktober. Veksten var 5,0 prosent mot 6,7 prosent mars 2017. Fra en finansielt stabiliseringssynsvinkel er dette en positiv tendens. Det peker imidlertid også i retning av at økt etterspørsel fra husholdningene ikke vil utgjøre en økende drivkraft i norsk aktivitetsutvikling slik det blant annet ble anslått i Nasjonalbudsjettet 2020 (NB2020).

For bedriftene ser det ut til at den underliggende gjeldsveksten har tatt seg opp, selv om veksten falt fra forrige måned. Dette kan peke mot at bedriftsinvesteringene vil ta seg opp.

For kommunene økte gjeldsveksten i oktober til 7,6 prosent på 12-månedersbasis, etter en meget stabil utvikling foregående halvår på rundt 7,0 prosent. Dette stemmer godt over ens med nasjonalregnskapstall som indikerer at investeringene vil øke i kommunesektoren i år, mens anslaget i NB2020 var 0-vekst. Gjeldsveksten i kommunesektoren kan oppfattes som bekymringsfullt høy, og spørsmålet er hva som skjer neste år når inntektene etter alt å dømme vil falle. I NB2020 er det antatt at investeringene i kommunesektoren ville holde seg uendret både i år og neste år.

Kronekursen fortsetter å være meget svak, mens oljefondet, delvis nettopp derfor, når stadig nye høyder. Nå 10.237 mrd. kroner. Det er midt mellom anslagene i NB2020 for inngangen til 2020 og 2021.