Uke 45: Ny inflasjonsøkning

Konsumpriser

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) på 12-månedersbasis, økte ytterligere fra 5,3 prosent i september til 5,9 prosent i oktober. Veksten i den tototale konsumprisindeksen (KPI) økte like mye - fra 6,9 til 7,5 prosent.

12-månedersveksten i KPI-JAE etter leverende sektor, viser at det har vært en økning for alle hovedgrupper utenom husleie som har stått stille. Den klart største økningen i prisstigningstakten var for importerte og norskproduserte jordbruksvarer, med rundt halvannet prosentpoeng. Men det var et klart hopp også for andre importerte varer. Økningen for andre norskproduserte varer og tjenester utenom husleie er den samme med 0,5 prosentpoeng. Norskproduserte varer utenom jordbruksvarer, dreier seg i stor grad også om matvarer, og prisøkningen for disse påvirkes av høye importpriser, men også høye norske priser på jordbruks- og fiskevarer som er produktinnsats i vareproduksjon. I slutten av september var prisen på norsk hvete 45 prosent høyere enn samme uke året før, mens norsk svin, storfe og kylling var 15-20 prosent dyrere. I oktober var prisen på fersk og frossen laks henholdsvis 23 og 50 prosent høyere enn samme uke i fjor.

Prisveksten for tjenester hvor arbeidskraft dominerer, økte bare med 0,3 prosentpoeng til 3,4 prosent, likt med den forrige lokale toppen i juli. Isolert sett indikerer dette at inflasjonen fremdeles i relativt liten grad har sammenheng med høy norsk lønnsvekst.

Inflasjonsøkningen henger derimot i stor grad sammen med de kraftige prisimpulsene fra utlandet, først og fremst på råvarer og energi som er viktige innsatsfaktorer i mye norsk produksjon. Men ettersom inflasjonen i utlandet også er høy og norske kroner har svekket seg gjennom det siste halvåret, er det nok også slike impulser på ferdigvarer og halvfabrikata.

Elprisene falt litt fra september til oktober, men mindre enn for tilsvarende periode i fjor. Slik KPI måler prisene til husholdning var de i oktober 25 prosent høyere enn oktober i fjor. Dette taller er det trolig få som vil «kjenne seg igjen i». Det er et gjennomsnitt hvor fastpriskontrakter inngår, men også hvor høye priser i sør veies sammen med lave priser i nord. Effekten av strømstøtte er tatt hensyn til. 

Når det er igjen to måneder av året ser SSBs anslag for 2022 ut til å kunne treffe rimelig godt med en årsvekst for KPI på 5,7 prosent og KPI-JAE på 3,9 prosent. Men spesielt kraftprisen utgjør fremdeles et betydelig usikkerhetsmoment, se under.

Spotprisen kraft og magasinfyllingen

Gjennomsnittlig spotpris i de tre prisområdene i Sør-Norge har i de 12 første dagene av november vært 57 prosent lavere enn i november i fjor og 65 prosent lavere enn i oktober i år. Prisfallet har åpenbar sammenheng med både varmt vær, mye nedbør og vind samt lavere gasspriser. Fyllingsgraden i norske vannmagasiner var i uke 44 bare 2,6 prosentpoeng under medianen. Det var bare i det helt sørlige området at fyllingsgraden ligger klart under medianen. Men det er også bare i nord at fyllingsgraden er over medianen, øvrige tre området ligger tett på medianen.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen økte med 0,7 prosent i september og var med det marginalt høyere enn i september i fjor. Produksjonsveksten har først og fremst kommet i leverandørindustrien til oljevirksomheten, og denne produksjonen var nesten 6 prosent høyere enn 12 måneder tidligere. Aktiviteten i leverandørindustrien var imidlertid fortsatt nesten 5 prosent lavere enn rett før pandemien. Situasjonen for den øvrige industrien var motsatt, produksjonen er litt høyere enn rett før pandemien, men noe lavere enn i september i fjor.

Markeder

Både oljepris og kronekurs har svingt denne uka, men endte opp på om lag samme nivå som forrige fredag. Verdens børser har gått opp og kroneverdien av oljefondet har økt klart. Fondet var fredag på samme nivå som ved nyttår, og bare 150 mrd. kroner lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2023 for nivået ved kommende årsskifte.