Uke 51: Stabilt lav arbeidsledighet

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)

Arbeidskraftsundersøkelsen antyder et lite omslag i arbeidsmarkedet. Først og fremst i form at sysselsettingen målt med timeverk har vært ganske stabil i den senere tiden, mens arbeidsledigheten er litt høyere enn de laveste nivåene tidligere i år.

Sysselsettingen har vært ganske stabil i perioden august til november i år, men gjennomsnittet i disse månedene lå 0,5 prosent lavere enn gjennomsnittet i de foregående 6 månedene. Måten permitteringer behandles i AKU-statistikken gjør at timeverk i større grad reflekterer utviklingen i arbeidsmarkedet. Timeverksnivået i de fire siste månedene, har ligget klart over det stabilt høye nivået i perioden mars til juni i år.

AKU er en utvalgsundersøkelse med nokså betydelige svingninger som representerer at usikkerheten i de enkelte månedstallene er ganske stor. Mange legger derfor større vekt på tremåneders gjennomsnitt. Arbeidsledigheten i november utgjorde 3,1 prosent av arbeidsstyrken, mens gjennomsnittet for september til november var 3,2 prosent. I gjennomsnitt har ledighetsraten vært 3,8 prosent i de siste 15 årene før pandemien. 

Arbeidsmarked - NAV

Nedgangen i arbeidsledighet har nå stoppet opp. Antall helt ledige var uendret fra slutten av november på 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten – summen av helt ledige og personer på tiltak – økte marginalt, men utgjør fremdeles 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Summen av arbeidssøkere som også inkluderer de som ønsker å jobbe mer utgjør som i november 2,7 prosent.

Som årsgjennomsnitt utgjorde arbeidsledigheten i 2022 i gjennomsnitt 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Med unntak av 2008, er dette den laveste ledigheten på 31 år som NAV publiserte tall for på torsdag, og 44 prosent eller 1,4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for disse åra.      

Det var tilnærmet ingen geografiske endringer fra sist: Arbeidsledigheten var høyest i Vestfold og Telemark med 2,2 prosent helt ledige. Dernest fulgte Oslo med 2,0 prosent, Viken med 1,9 prosent og Agder med 1,8 prosent. Rogaland og Vestland lå på landsgjennomsnittet, mens øvrige fylker lå under, klart lavest i Trøndelag og nordover med 1,2-1,3 prosent. 

Gjeldsvekst

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, økte i november. Kommunesektoren stod for økningen til 5,3 prosent, mens den var uendret både for husholdninger og bedriftene. Gjeldsveksten i husholdningene er dermed med 4,1 prosent fremdeles den laveste siden midten på 1990-tallet. Gjeldsveksten i bedriftene var 7,8 prosent.

Sesongjusterte tall viser at gjelda i kommunesektoren økte markert fra oktober til november, og også for husholdningene var det klar vekst. I bedriftene var veksten i november derimot svært beskjeden etter klar vekst i oktober.

Byggeareal

Igangsettingen av boliger falt klart i november etter et noe mindre fall i oktober. Det ser ut til å være en underliggende tendens til nedgang, noe som ikke overrasker med tanke på økte renter og høye byggekostnader, samt pessimisme i husholdningene. Som årsgjennomsnitt vil igangsettingen bli lavere i 2022 enn i 2021. Det ligger dermed an til en svak utvikling i boliginvesteringene (byggingen) i starten av 2023.

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) falt i november, etter en klar økning i oktober og en kraftig nedgang i september. Det er store svingninger i denne igangsettingen, hvilket gjør det vanskelig å si noe om den litt mer langsiktige tendensen nå. Årsgjennomsnittet i 2022 vil uansett bli en del høyere enn året før. Det må betraktes som et positivt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsnæringene i 2023.

Prisnivåsammenlikninger

Eurostat/SSB sammenlikner prisnivåer for husholdningenes konsum for europeiske land i 2021. Norge lå 45 prosent over gjennomsnittet i EU, men bare 1,5 prosent over Danmark. Sammenliknet med Sverige var prisene 11,5 prosent høyere. Tyskland har også høyere priser enn EU-gjennomsnittet, men vi ligger 34 prosent over.

Men norske priser er ikke helt på topp. Røkke og co vil oppleve at prisene i Sveits ligger 15 prosent over de norske, og Island 5 prosent høyere.

Husholdningenes inntekter i 2021

Disponibel realinntekt i husholdningene økte i 2021, inntektsfordelingen ble tilsynelatende skjevere, men andelen med lavinntekt falt. At inntektsfordelingen blir skjevere kan for eksempel leses ut av at Ginikoeffisenten økte, og gjennomsnittlig inntekt per forbruksenhet til de 20 prosent rikeste har økt sammenliknet med de 20 prosent fattigste. Disse inntektsfordelingstallene sier imidlertid i liten grad noe om realitetene. I 2021 var det en voldsom økning i det husholdningene mottok i utbytte. Dessverre er dette en effekt av tilpasning til økning i skatten på utbytte, og i liten grad en følge av at bedret lønnsomhet i selskapene husholdningene eier.

Når man ser på «medianinntekter» forsvinner mye av utfordringene knyttet til skattemotiverte endringer i mottatt utbytte (det er ikke veldig mange som har store utbytteinntekter). Regnet per forbruksekvivalent steg median-realinntekten i 2021 med 0,7 prosent.  

Det at det er blitt færre med lavinntekt er også noe som i liten grad påvirkes av endringer i utbytte, ettersom grensen for lavinntekt er knyttet til median-inntekten. (60 prosent av medianinntekten per forbruksekvivalent. For at en enslig person skal registreres som lavinntekt må den disponible inntekten i 2021 være under 251.600). I 2021 var 10,7 prosent av befolkningen i lavinntektshusholdninger, ned fra 11,0 prosent i 2020.

Les mer om husholdningenes inntekter hos SSB 

Forslag fra skatteutvalget

Skatteutvalget, under ledelse av professor Ragnar Torvik, leverte mandag sin innstilling. Utvalget kommer med forslag til mange og ganske store endringer med uendret proveny.

Skatteskjerping

Noen av forslagene er i stor grad å slå inn relativ åpne dører som økt grunnrenteskatt, mens andre kommer til å møte massiv motstand - som felles momssats på 25 prosent på alle varer og tjenester, gjeninnføre arveavgiften, ta bort tax free-ordningen og en statlig boligskatt. Det vil nok også finnes de som misliker forslaget om økt beskatning av pensjonister med høy pensjon og en kraftig økning av CO2-avgiften.

I dagens energi-fokuserte tider kan en legge merke til et forslag uten de store provenyeffektene, men som vil kunne ha andre positive effekter: Å redusere grensen for grunnrenteskatt på vannkraft fra 10 til 1,5 GWh. Konsekvensen av dette taket er at det ganske sikkert er småkraftverk som med letthet kunne vært designet for å produsere mer, men som lar det være fordi tapet av å måtte svare grunnrenteskatt er større enn potensialet for økt inntekt ved å produsere mer enn 10 GWh.

Lettelser

Skatteskjerpingen i forslaget skal først og fremst finansiere lettelser i beskatningen av arbeidsinntekt for alle. Skattesatsene går mest ned for de med relativt lave inntekter. Den økte arveavgiften må ses sammen med et forslag om redusert formuesskatt. Utvalget foreslår også å øke barnetrygden og en rekke andre målrettede ordninger som økt studiestøtte og bostøtte for å kompensere for prisøkningen blant annet på mat som følge av felles momssats.

Lokal beskatningsrett

Utvalget peker på at eiendomsskatt er den best egnede skatten som kan bestemmes lokalt. De mener at en kommunal eiendomsskatt kan føre til en bedre sammenheng mellom innbyggernes preferanser og det kommunale tjenestetilbudet. Utvalget argumenterer imidlertid for at det ikke bør være anledning til noe bunnfradrag og at verdsettingen av boligene bør følge formuesverdien i likningen.  

Hvorfor endre?

Utgangspunktet for utvalget er at velferdssamfunnet i praksis trenger inntekter fra langt flere skatter enn de som bare har gunstige eller helt nøytrale effekter på effektiviteten i økonomien. Man erkjenner så at alle øvrige skatter har negative effekter, og at de negative effektene knyttet til hver enkelt skatt blir større jo hardere beskatningen er. Spørsmålet utvalget da har stilt seg er om dagens satser samlet sett er den beste mixen man kan ha når man også tar hensyn til fordeling, og svaret er nei. De mest effektivitets-skadelige skattene bør få redusert sats, og de minst skadelige økt sats.  

Spis kameler og bli glad!

Utvalgets forslag er i utgangspunktet provenynøytralt, og vil dermed ikke primært være et middel for å bedre offentlige finanser. Forslagene vil samlet sett trolig bedre inntektsfordelingen, øke verdiskapingen, redusere CO2-utslipp og øke yrkesaktiviteten. Disse positive effektene, som er grunnene til at man foreslår omleggingen, vil i neste omgang også bidra til å bedre offentlige finanser gjennom virkningene på økonomien. Det er å håpe at alle som er tilhenger av elementene i lettelsene ser at man også må svelge noen «utgiftskammeler» for at det man er tilhenger av skal kunne bli realisert.

Utvalgslederen påpekte under presentasjonen at mange beløp og grenser er satt uten at utvalget «vet» nøyaktig hva som er mest gunstig, og at de positive effektene i stor grad kan beholdes dersom det gjøres justeringer og eventuelt fjernes noen elementer. 

På denne nettsiden finnes blant annet utvalgets NOU

Markeder

Krona har styrket seg marginalt gjennom uka. Oljeprisen har økt noe er fredag ettermiddag 4 dollar høyere enn for en uke siden med 83 dollar per fat. Oljefondet har falt i verdi og var fredag formiddag 50 mrd. kroner mindere enn Nasjonalbudsjettets anslag for inngangen til 2023.