Publisert: 31.01.2020
Arbeidsledigheten (NAV) gikk svakt ned fra desember til januar, og de registrert helt ledige utgjorde 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Det er 0,1 prosent poeng lavere enn for ett år siden, men ledighetsnivået kan betraktes som helt stabilt fra april i fjor.
Varekonsumet i desember falt markert og bekreftet dermed at økningen i november bare var å betrakte som en tilfeldighet. Konsumet har stort sett falt gjennom andre halvår og som årsgjennomsnitt viser både varekonsumindeksen og detaljomsetningsindeksen om lag 0-vekst fra 2018 til 2019. Det må kunne oppfattes som overraskende svakt når det samtidig har vært en klar vekst både i reallønn og sysselsetting, i tillegg til økning i befolkningen. Det er imidlertid en mulighet for at internetthandel fra utlandet har økt mer enn registrert, ettersom informasjonen på området er mangelfull. Skulle det være tilfellet vil det ikke være noen umiddelbar trøst for norsk varehandel. Men det vil indikere at husholdningene er litt mer optimistiske enn de nokså begredelige varekonsumtallene tyder på.
Gjeldsveksten på 12-månedersbasis gikk klart ned i desember. For husholdningene fremstår dette som en fortsettelse av et underliggende vekstfall – med nedgang i vekstratene i nær tre år. Gjeldsveksten i bedriftene har falt klart etter september og er nå lavere enn det veksten stort sett har ligget på siste to år. For kommunene innebærer nedgangen til 7,0 prosent en tilbakevending til utviklingen i andre halvår i 2018 og første halvår 2019, etter at veksten har ligget noe høyere i fjor høst. Gjeldsveksten i kommunene var i fjor klart høyere enn i de tre foregående årene.
Oljeprisen falt fredag til under 57 dollar per fat, men en kronesvekkelse bidrar til at oljeprisen målt i norske kroner likevel er nesten 10 prosent høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2020. Importveid har kronekursen svekket seg med 3-4 prosent i løpet av januar og er med det nær de svakeste nivåene fra i fjor høst.
Den dårlige vinteren er godt for noe: Prisene i fremtidsmarkedet for kraft kan tyde på en nedgang i husholdningenes elektrisitetspriser på mellom 15 og 20 prosent i år, samtidig som behovet for elektrisitet til oppvarming er redusert.
Den siste tids kronesvekkelse samt tidsforsinkede effekter av svekkelsen tidligere peker i retning av en økning i den underliggende inflasjonen framover. Økning i lønnskostnadsveksten i fjor trekker i samme retning. Utsiktene for elektrisitetsprisene kan likevel bidra til at inflasjonen målt med konsumprisindeksen kan komme ned rundt 1,5 prosent i år.