Uke 16: Ny kort uke med store tall

Dagpengesøknader

Fra 9. mars til og med torsdag 16. april kom det inn 393.000 søknader om dagpenger. Siste uke som innbefatter helligdagene i påsken bidro med 5 prosent av søknadene. I begynnelsen av koronakrisen gjaldt over 90 prosent av søknadene permitteringer, men andelen som gjelder ordinære arbeidsledige/dagpenger har steget og har så langt i april ligget nær 20 prosent. Pr. 14. april var fordelingen mellom næringer svært lik tidligere, med skyhøye tall for enkelte tjenesteytende næringer, mens industri og bygg og anlegg ligger likt og litt over landsgjennomsnittet med 12 prosent av lønnstakerne. Dagpengesøknadene fra de to sistnevnte næringene utgjør tilsammen 18 prosent av de næringsfordelte søknadene.   

Dystre økonomiske IMF-utsikter for 2020

IMF kom tirsdag med nye prognoser for 2020 og 2021. Verdens BNP ventes falle med 3 prosent i år og stige 5,8 prosent neste år. For OECD-land ventes nedgangen i år bli betydelig større og oppgangen neste år mye mindre, i tråd med at den underliggende veksten der er mye lavere enn for verden som helhet. Prognosene for norsk økonom (-6,3 prosent) ligger tett på gjennomsnittet for såkalte «avanserte økonomier», hvor BNP ventes å falle med 6,1 prosent i år. I 2021 ventes en vekst for disse landene på 4,5 prosent, mens Norge kun ligger på 2,9 prosent. Prognosene for Norge gjelder realveksten i totalt BNP, en størrelse som normalt tillegges liten vekt. De har ingen anslag for BNP Fastlands-Norge. Det var ventet en klar økning i norsk petro-produksjon i 2020, noe som trolig har bidratt til å dempe den norske nedgangen i 2020. Norsk økonomis følsomhet for utviklingen i oljepris og den siste tids lave oljepris, er trolig en viktig grunn til at IMF venter svakere vekst i 2021 i Norge enn i mange sammenliknbare land. Jeg tror IMF undervurderer de økonomiske tiltakene som vil komme i Norge, effektene av den svake kronekursen, og norsk økonomis fleksibilitet.

Den sterke veksten som ventes i 2021 er ingen egentlig «glad-sak» og det betyr ikke at verdensøkonomien vil være tilbake på en bane uten koronapandemien og de påfølgende smittetiltak. Så sent som i januar var verdens BNP ventet å vokse med 3,3 prosent i 2020 og 3,4 prosent året etter. Prognosen nå for 2021 innebærer at verdens BNP vil være 4 prosent lavere i 2021 enn det en trodde i januar. For norsk økonomi innebærer anslagene at BNP i 2021 vil være klart lavere enn i 2019. Veksten gjennom året vil imidlertid trolig bli kraftig, slik at situasjonen på slutten av året vil være klart bedre enn for året i gjennomsnitt.

IMF påpeker den betydelige usikkerheten og antyder at verdens BNP kan falle med ytterligere 3 prosentpoeng i år dersom pandemien ikke er klart på retrett i andre halvår, noe som prognosen er basert på. Om det kommer nye utbrudd i 2021 kan verdens BNP bli enda lavere enn i år.

Kroner, fond og oljepris

Den importveide kronekursen svekkes seg noe gjennom siste uke og på torsdag var krona 14 prosent svakere enn ved årsskiftet. Oljeprisen har i samme tidsrom falt klart og var fredag formiddag 28,50 usd/fat. Målt i kroner er oljeprisen med det 37 prosent lavere enn årsanslaget i nasjonalbudsjettet for 2020. Verdien av oljefondet er derimot på samme tid 10.400 mrd. kroner som er mer enn 400 mrd. kroner mer enn det fondet i statsbudsjettet var anslått til ved utgangen av 2020. Igjen er skåret i gleden at kronesvekkelsen etter nyttår har bidratt til å øke fondsverdien med om lag 1200 mrd. kroner.

Boligpriser

Den kvartalsvise boligprisindeksen til SSB viser at boligprisene i årets 1. kvartal falt med 0,1 prosent fra 4. kvartal i fjor. Målt fra samme kvartal i fjor er det en økning på 1,9 prosent. Eiendom Norges statistikk viste en økning på 0,7 prosent fra 4. til 1. kvartal, og en 12-månedersvekst i mars på 1,5 prosent. Ettersom den svakeste utviklingen i 1. kvartal åpenbart var i mars, har prisene, underliggende sett, så langt holdt seg klart best oppe i månedstallene.

Den viktigste forskjellen mellom SSB-indeksen og den månedlige indeksen til Eiendom Norge er, foruten frekvensen, at SSB veier sammen prisendringer med utgangspunkt i beholdningen av boliger, mens Eiendom Norge veier sammen med omsetninger. SSB-indeksen vil dermed legge større vekt på priser i områder med relativt færre omsetninger enn Eiendom Norges. Hvis hensikten med indeksen er å gi en pekepinn på utviklingen i verdien av folks boligformue, er SSB den mest relevante indeksen.