Vi vil ikke forskes på – vi vil være med

Av Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Kronikken ble publisert i Khrono 1.6.23

Når forskningssystemet nå skal gjennomgås, er det avgjørende for samfunnsutviklingen at kommunesektoren er invitert og kan bidra i arbeidet.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning peker på at kunnskapen som utvikles må tilgjengeliggjøres og tas i bruk i næringsvirksomhet, offentlig sektor og i sivilsamfunnet. Dette er KS enig i.

Det er i kommunal sektor de fleste offentlige tjenestene leveres, og rammene for lokal og regional samfunnsutvikling legges. Kommuner og fylkeskommuner møter derfor samfunnsutfordringene direkte i sitt daglige virke på vegne av innbyggere og lokalsamfunn, og må være med når behovene for kunnskap og ny forskning defineres. Eksempelvis når det gjelder ungt utenforskap, klima- og miljøutfordringene, demografiutfordringene og mangel på kritisk helsepersonell. Kommunesektoren er nesten fraværende i Forskningsrådets porteføljestyrer, der mange av de store pengene til forskningsinnsatsene fordeles. For å sikre at midlene treffer kommunenes og fylkeskommunenes behov, bør deres representasjonen styrkes. Kommunal sektor ønsker derfor å ha en plass som en deltakende aktør i forskningssystemet. Det er gledelig at KS er invitert til å gi vår mening om hvordan forskningssystemet må se ut fremover. Vi vil ikke lengre bare forskes på – i den grad det skjer, vi vil være med.

Mellom stoler

Norge er i en omstillingsfase. Demografiutviklingen gjør at samfunnet, ikke minst distriktene, står overfor store bemanningsutfordringer. Vi må tenke nytt og innovativt rundt hvordan velferdstjenestene kan leveres. Naturkrisen har allerede banket på døren. På sikt skal vår økonomi være mindre oljebasert. Vi trenger å bygge kapasitet innenfor utdanninger som vil støtte omstillingen og nye næringer knyttet til det grønne skiftet og ivaretakelse av natur. Kommuner og fylkeskommuner spiller en viktig rolle i de store omstillingene. Vi ser at det er store behov for tjenesteinnovasjon innenfor og på tvers av flere sektorer - forskningen må kunne understøtte kommunenes evne til å innovere og omstille seg

Forsknings- og innovasjonspolitikken for kommunesektoren faller mellom flere departement. Kommunene skal håndtere stadig flere komplekse samfunnsutfordringer. For å løse disse er det behov for tverrsektoriell forskning og innovasjon. Innsats på ett område kan gi gevinster og effekter på andre områder. KS har etterspurt et sterkere departementsovergripende og sektorovergripende koordinerende ansvar for forskning og innovasjon i kommunesektoren.

Kunnskapssystem

Forutsetningene for at både store og små kommuner aktivt kan delta i forskning og kunnskapsutvikling må styrkes. KS har i lengre tid arbeidet for et kunnskapssystem for kommunesektoren. Kommunenes strategiske forskningsorgan – KSF – vil som landsdekkende struktur kunne bidra til å identifisere kunnskapsbehov i kommunene, stimulere til forskning, utvikling av ny kunnskap og spredning av kunnskapen som finnes i kommunene, i samarbeid med forskningsinstitusjonene og andre aktører.

KSF legger til rette for kunnskapsbasert utvikling av tjenestene og ikke minst at det forskes mer i og med de områdene som er relevant for kommuner og innbyggere. Med andre ord: der folk er, og det de trenger. I dag er det en altfor liten andel av innsatsen som går til denne type forskning. Helt konkret ønsker vi at forskningsmiljøene tar oss med i en tidlig fase når prosjekter etableres. Kommuner bør også oftere stå som prosjektansvarlig. Kommunal sektor ønsker derfor å ha en plass som en deltakende aktør i forskningssystemet.