Uke 24: Arbeidsledighet, prognoser fra NAV og Norges Bank og markeder

Arbeidsledighet (NAV)

Arbeidsledigheten falt ytterligere siste uke. Antall helt ledige som andel av arbeidsstyrken var tirsdag 3,0 prosent (ujustert), ned 0,1 prosentpoeng. Antall delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak gikk også noe ned. Samlet utgjorde arbeidsledigheten 6,0 prosent av arbeidsstyrken.

Antall helt ledigheten gikk ned i alle fylker, men i Agder, Vestland og Trøndelag var nedgangen marginal. Ledigheten var fremdeles høyest i Oslo med 4,2 prosent og lavest i Nordland med 2,0 prosent. 

Ledigheten gikk siste uke litt ned i alle NAVs hovedgrupper av yrker med tre unntak: Det var en kraftig nedgang for «Reiseliv og transport», mens det gikk litt opp i «Undervisning» og «Barne- og ungdomsarbeid». Førstnevnte har likevel fremdeles den klart høyeste ledigheten, med 7,7 prosent helt ledige.

NAVs prognoser

NAV kom denne uka også med makroøkonomiske prognoser med fokus på arbeidsmarkedet. Antall helt arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken ble anslått til 3,3 prosent i år og 2,6 prosent neste år. Den økonomiske veksten i år og neste år ble anslått litt høyere enn SSB for noen uker siden, men litt lavere enn Norges Banks referert nedenfor.

Prognoser fra Norges Bank

Prognosene er mer optimistiske enn forrige gang, ved at kapasitetsutnyttelsen er høyere enn i forrige prognose i hele prognoseperioden ut 2024. Vekstanslaget for BNP Fastlands-Norge for i år er imidlertid uendret, men med 3,8 prosent er det hele 0,5 prosentpoeng høyere enn SSBs siste anslag. Vekstanslaget for 2022 er justert markert opp til 4,1 prosent. Antall helt ledige er antatt å bli 3,3 prosent av arbeidsstyrken i år, og 2,3 prosent i 2022, mot 5,0 prosent i 2020.

Anslagene for prisveksten er undret de to første årene, med 2,8 prosent i år og 1,1 prosent nest år. Lønnsvekstanslagene er derimot økt til 2,8 prosent i år og 2,9 prosent i 2022.  

Norges Bank sier nå eksplisitt at det er sannsynlig at den første rentehevingen kommer i september. De venter deretter at styringsrenta blir satt ganske raskt opp, med ¼ prosentpoeng hvert eller annet hvert kvartal ut 2022. Deretter om lag ¼ prosentpoeng i året, slik at styringsrenta i slutten av 2024 er 1,5 eller 1,75 prosent. En må på denne bakgrunn anta at typiske boliglånsrenter husholdningene står overfor i slutten av 2024 vil være minst 1,5 prosentpoeng høyere enn i dag.

Hvis dette slår til vil styringsrentene i slutten av 2024 altså være på samme nivå som i en kort periode i slutten av 2019 og begynnelsen av 2020. Man må ellers tilbake til høsten 2014 for å finne en like høy rente og helt til begynnelsen av 2012 for en høyere styringsrente. Dette fremstår for meg som ganske optimistisk, og må vel bety at langsikteffektene på økonomien av pandemien – i den grad de finnes – ikke vil være av en type som kan kureres med lave renter. Jeg «ser» tre økonomiske forløp som vil kunne forkludre Norges Banks «renteplan»: Det opplagte er selvsagt at aktivitetsnivået og arbeidsledigheten utvikler seg klart dårligere enn prognosene «planen» bygger på. Men jeg tror også en litt lengere periode med markert fall i boligprisene eller en kraftig kronestyrking, kan moderere planene før det slår ut i svakere aktivitetsnivå.

Markeder

Det var en markert oljeprisøkning i starten av uka, og prisen var onsdag nær 75 dollar per fat, men har falt tilbake og var fredag morgen under 73 dollar. Oljefondet satte ny rekord med opp mot 11600 mrd. kroner torsdag og tidlig fredag. Kronekursen har derimot beveget seg lite inntil torsdag hvor krona seg med en prosent.