Uke 36 - SSB-prognosen: Konjunkturoppgang ut året – ingen renteøkning

SSBs siste prognose legger til grunn en klart svakere internasjonal utvikling enn i deres forrige konjunkturrapport. Konsekvensen er litt svakere produksjonsanslag for norsk økonomi, en svak økning i arbeidsledigheten framover og at de regner med at det ikke blir flere renteøkninger. Den norske konjunktursvekkelsen ventes i midlertid å bli ganske moderat slik at konjunktursituasjonen kan betraktes som nokså nøytral ut 2022. Politikkforutsetningene konsistent med dette er uendrede styringsrenter og et budsjettunderskudd som øker i takt med den underliggende veksten i fastlandsøkonomien (konjunkturnøytral finanspolitikk).

SSB legger til grunn uendrete valutakurser framover som innebærer en svakere krone enn tidligere lagt til grunn. Inflasjonsanslagene er likevel litt redusert og veksten i konsumprisindeksen (KPI) ligger ifølge SSB an til å bli 2,2 prosent i år og 1,8 prosent i 2020. Lønnsvekstanslaget for i år er hevet til 3,4 prosent – 0,2 prosent høyere enn forståelsen mellom LO og NHO om veksten i frontfaget. Økte bonuser blant annet med bakgrunn i den svakere krona kan være forklaringen. Toppen i lønnsveksten i denne konjunktursykelen nås ifølge denne analysen i 2020 med 3,6 prosent.

Boligprisene steg 0,9 prosent nominelt i august, etter en nesten like markert nedgang i juli. Prisene ligger med dette 2,6 prosent over nivået for et år siden, som er en litt større økning enn de siste tilsvarende tallene for den alminnelige prisstigningen (KPI). Realprisen på boliger i landet som helhet ligger likevel fremdele klart lavere enn toppen i 2017 og boligmarkedet fremstår med august-tallet fremdeles som i god balanse, og gir ikke signaler om store endringer i boligbyggingen.

Produksjonsindeksen for industrien økte i juli med 1 prosent, etter en litt mindre nedgang i juni. Juli-tallet var nær 4 prosent høyere enn juli i fjor. Den klare underliggende industriveksten som startet sommeren i fjor ser dermed ut til å ha fortsatt så langt i år.

Fredag formiddag er kroneverdien av oljefondet nær 9650 mrd. kroner og med det har det rekordhøye nivået fra forrige uke holdt seg, og vel så det. Fredagens Aftenposten referer det som to gode nyheter at svak krone og gode aksjemarkeder har blåst fondet opp. Dermed renner oljepenger inn i budsjettet. Det siktes da til handlingsregelen som sier at man kan ha et oljekorrigert budsjettunderskudd på 3 prosent av verdien av fondet. Gleden over dette kan imidlertid modereres:

• Aksjemarkedene går mye opp og ned – selv når det ikke preges av krise, krakk og vill euforisme. Dagens verdi – gir dermed bare en beskjeden informasjon om verdien ved inngangen til budsjettåret som er handlingsregelens «tellingspunkt». Større interesse burde egentlig legges på fondets underliggende utvikling over tid – som i ettertid kan ses ved å trekke en tjukk jevn strek gjennom punktsvermen av de stadig skiftende verdiene.
• Det som virkelig teller er imidlertid den underliggende banen for «forventet avkastning» som man i ettertid vil kunne fremstille som en slik tjukk jevn strek gjennom punktsvermen av faktiske avkastninger.
• Forventet avkastningsrate er trolig redusert – renta på langsiktige statsobligasjoner er svært lav i mange land og endog negativ. Det henger sammen med at mange vurderer at den langsiktige økonomiske veksten har falt. Da er det nærliggende å tro at avkastningen også i aksjemarkedet vil bli lavere.
• Noe av verdiøkningen på fondet skyldes svak krone/redusert kroneverdi. Det er på mange måter fint for økonomien i makro, men verdiøkningen fra fondet som skyldes en svakere krone vil være forbigående (riktignok over lang tid): En svak krone vil gjøre importerte varer dyrere og det vil over tid også smitte over til norskproduserte varer, tjenester og lønninger. I teorien vil det offentlige på lang sikt dermed ikke endre kjøpekraften av 3 prosent av et fond som blir mer verdt som følge av en kronesvekkelse.