Publisert: 10.01.2020
BNP Fastlands-Norge økte i november med 0,1 prosent, mens gjennomsnittet i høstmåneden bare lå 1,1 prosent høyere enn i sommermånedene, regnet som årlig rate. Dette var svakere enn mange hadde regnet med og bekrefter vurderingen om at konjunkturoppgangen er over og at en nedgang har begynt. BNP Fastlands-Norge gikk ned i juli og har deretter langsomt krabbet seg opp og nådde juli-nivået i november.Det er stor usikkerhet forbundet med månedlige nasjonalregnskapstall, men indikasjonene er nå mange på at utviklingen er klart svakere enn den har vært. To etterspørselskomponenter fremstår som lyspunkt i november med klar vekst; privat konsum og tradisjonell vareeksport, mens de øvrige stort sett faller.
Omslag til konjunkturnedgang betyr ikke at situasjonen i norsk økonomi er dårlig, men kan bety at den blir litt dårligere, eller at forbedringene går langsommere enn «normalt». Til tross for svakere utvikling i økonomien tyder alt på en betydelig reallønnsvekst i år. Det er dels en effekt av tidsforsinkede effekter på lønningene, men i større grad at konsumprisutviklingen fra år til annet i stor grad påvirkes av utviklingen i elektrisitetsprisene som i svært liten grad varierer med konjunkturene. På lenger sikt vil imidlertid konjunkturutviklingen påvirke inntektsutviklingen.
12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) falt til 1,4 prosent i desember. Som årsgjennomsnitt i 2019 ble økningen i KPI som ventet etter forrige KPI-publisering; 2,2 prosent. Den underliggende inflasjonen målt med KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), har vært meget beskjeden gjennom de tre siste månedene, og 12-månedersveksten var i desember 1,8 prosent. Som årsgjennomsnitt var økningen den samme som for KPI; 2,2 prosent.
Den importveide kronekursen var torsdag 9. januar 0,8 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2019. Forløpet gjennom 2019, med en svært svak krone i andre halvår, kan imidlertid gi et tilleggsbidrag til økt prisvekst på importerte varer i 2020. Elektrisitetsprisene ligger nå an til å bli markert lavere enn i 2019, mens råoljeprisen trolig kan bli om lag den samme i 2020 som i 2019. Prisveksten i november og desember kan ha vært spesielt lav på grunn av unormalt stor tilbudsaktivitet. Den underliggende inflasjonen kan derfor komme til å stige noe i de neste månedene. Med en kronekurs om lag på dagens nivå kan det likevel ligge an til klart lavere KPI-vekst i 2020 enn i 2019. En enkelt beregning med en underliggende vekst i inflasjonen på 2,25 prosent ut året (sesongjustert årlig rate), med en vekst i energivarer utenom elektrisitet på 2,0 prosent og elektrisitetspriser i tråd med fremtidspriser gir en KPI-vekst på 1,5 prosent i 2020.
Gjeldsveksten på 12-månedersbasis gikk i november litt opp for både husholdningene (til 5,2 prosent) og i kommunal sektor (7,8 prosent). For husholdningene kan det være et brudd med en nær tre års tendens til redusert gjeldsvekst. For kommunene er det derimot en fortsettelse av en tendens til økt gjeldsvekst som i november var på det høyeste siden 2015. Gjeldsveksten i bedriftene kom i november, etter en to måneders «blipp», ned til 5,8 prosent - det samme nivået den har vært på i det siste året.
Boligprisene økte med 0,1 prosent i desember. Som årsgjennomsnitt var prisene 2,6 prosent høyere i 2019 enn i 2018. Realprisveksten på boliger var da 0,4 prosent. Realboligprisen var i desember vel 6 prosent lavere enn toppen i april 2017.
Industriproduksjonen falt 0,4 prosent fra oktober til november. Det har vært en svakt fallende tendens etter juli. Produksjonen i leverandørindustrien økte klart, etter noen måneder med svak utvikling, Denne delen av industrien har vokst markert siste halvannet år. For produksjonen utenom de som leverer til petroleumsvirksomheten var det derimot en markert nedgang i november. Det bidrar til at produksjonsutviklingen for denne delen av industrien har svingt rundt en fallende trend gjennom 2019.