Uke 1: Boligpriser, gjeld, industriproduksjon og markeder

Industriproduksjon

Industriproduksjonen økte 1,5 prosent i november og var da 1 prosent lavere enn i februar. Produksjonen var på sitt laveste i mai, da den hadde falt vel 7 prosent fra februar. Produksjonen i petroleumsrettet leverandørindustri falt litt i november, og var vel 7 prosent lavere enn i februar, men nær 20 prosent lavere enn toppen i 2014. Produksjonen i resten av industrien var i november ifølge produksjonsindeksen nesten 2 prosent høyere enn i februar.  

Boligprisene

Boligprisene steg i gjennomsnitt med 0,8 prosent fra november til desember. De var med det 8,7 prosent høyere enn for ett år siden. I Oslo var prisstigningen 12 prosent siste år, mens prisveksten i Bergen lå nær landsnittet med 8,5 prosent. I Trondheim, Tromsø og Kristiansand var stigningen rundt 1 prosentpoeng lavere, og ytterligere 2 prosentpoeng lavere i Stavanger med omegn.

Renter

Gjennomsnittlig flytende utlånsrente for utestående lån med pant i bolig gikk marginalt ned til 1,85 prosent i november. Tilsvarende rente for nye utlån var 1,79 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente for husholdningene endret seg like lite og var i november 0,40 prosent.

Gjeld

Til tross for nedgang i oktober og november er gjeldsveksten i kommunesektoren fortsatt meget høy. Målt fra samme måned året før var veksten i november 2020 7,7 prosent. Dette er den laveste veksten siden mai, og 0,1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet hittil i år. Samtidig er det 0,6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i 2019, hvor gjeldsveksten også var klart høyere enn i de tre foregående årene.

Gjeldsveksten i kommunesektoren har økt mer eller mindre sammenhengende fra slutten av 2018. Om denne tendensen nå er slutt gjenstår å se. Høy gjeldsvekst peker i retning av høye kommunale investeringer, men innebærer isolert sett også et mindre økonomisk handlingsrom.

Gjeldsveksten i husholdningene var i november den samme som i oktober. Det har vært en svak tendens til økt vekst etter juni. Det kan dermed se ut til at tendensen til lavere gjeldsvekst som startet i mai 2017 har snudd. Lave renter og høy boligprisvekst gjør at det er en ventet utvikling.

Gjeldsveksten i bedriftene gikk opp i november. Det ser imidlertid ikke ut til å innebære et brudd med to og et halvt år med underliggende nedgang.

Markeder

Krona har styrket seg klart gjennom romjula og fram til torsdag 7. januar, hvor krona bare var 1,4 prosent svakere enn ved inngangen til 2020 målt med importvekter. Mye av drahjelpen for norsk økonomi under korona-krisen fra svak krone, er dermed borte. I et historisk perspektiv var imidlertid krona også i 2019 og ved inngangen til 2020 svak, og på årsbasis i 2019 langt svakere enn noe tidligere år i de nesten 30 årene med importveid kronekurs. Den senere tids kronestyrking kan i noen grad forklares av at oljeprisen også har økt, og som fredag formiddag lå på 55 dollar per fat.

Kronestyrking trekker i retning av lavere norsk inflasjon, mens økningen i oljepris trekker i motsatt retning. Viktigere er det dog at spotprisene på kraft og fremtidsprisene har tatt seg kraftig opp i takt med den kalde værperioden vi er inne i. Utsiktene for prisstigningen har dermed kommet tilbake til slik det så ut tidlig i fjor høst, med en markert økning fra den lave veksten i 2020.

Oppgang på verdens børser bidrar til at oljefondet stiger i verdi trass i kronestyrkingen. Fredag formiddag var likevel kroneverdien av fondet rundt 100 mrd. kroner lavere enn tidligere toppnoteringer.