Uke 33: Blandet investeringsbilde og uendrede byggekostnader

SSBs investeringsundersøkelse for olje, kraft og industri viser vekst

Anslag for investeringene i oljenæringen i 2023 og 2024 er økt noe mer siden forrige investeringsundersøkelse enn normalt. Dette gjelder investeringene i løpende kroner, så en del av oppjusteringen skyldes trolig kronesvekkelsen og dermed forventinger om høyere kostnadsvekst enn tidligere lagt til grunn. Volumveksten basert på hvordan anslagene på denne tiden pleier å treffe de endelige tallene og røft korrigert for kostnadsvekst kan anslås til 10 prosent i 2023 og 2 prosent i 2024 

Investeringene i industrien ligger an til å øke med over 25 prosent i volum i år, men falle meget kraftig neste år. For investeringene i kraftforsyning antyder investeringstellingen en volumøkning på rundt 5 prosent og en klart høyere vekst i 2024. 

For disse tre viktige næringene sett under ett ligger det dermed an til en klar investeringsvekst i år, og en vesentlig lavere vekst neste år.

SSBs investeringsundersøkelse baserer seg på bedrifters oppgitte forventninger i disse næringene.

Lav igangsetting av bygg

Igangsettingen av boligbygg falt 5 prosent i juli etter to måneder med høy vekst. Denne tidligere veksten kom imidlertid etter lav igangsetting tidligere i år og spesielt i april. Tendensen i igangsettingene peker dermed klart ned, og det ligger an til at boliginvesteringene blir meget svak framover. Uendret igangsetting fra juli ut år vil gi et fall i årsgjennomsnittet på 28 prosent.

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) falt 7 prosent i juli og det har vært en sterkt fallende tendens gjennom det siste året. Uendret igangsetting fra juli ut år vil gi et fall i årsgjennomsnittet på 20 prosent.

Igangsettingstallene peker mot en svært dårlig utvikling i aktiviteten i bygg og anlegg. De svake utsiktene kan imidlertid være gunstig både for kommuneøkonomien ved at kostnadene kan bli lavere enn det de ellers hadde vært, men også ved at kommunene får mulighet til å realisere investeringsprosjekter inkludert reparasjoner etter Hans’ ødeleggelser.

Nær uendrede byggekostnader

Byggekostnadene økte marginalt fra juni til juli og 12-månedersveksten kom ned i 3,5 prosent. 12-månedersveksten har ikke vært lavere siden slutten av 2020. 12-månedersveksten i byggekostnadene nådde maksimum i november 2021, med 14,6 prosent, og har deretter stort sett falt. Dersom bygge kostnadsindeksen ikke endrer seg gjennom resten av året, vil indeksen som årsgjennomsnitt øke med 3,9 prosent. Ettersom materialprisene økte så voldsomt i 2021 og også ganske mye i 2022, kan et fall i tiden framover ikke utelukkes. Lønnskostnadene som innarbeides i statistikken hver tredje måned, vil imidlertid ganske sikkert komme til å øke. Årsgjennomsnittet for byggekostnadsindeksen vil dermed trolig komme til å øke noe mer enn 4,0 prosent i 2023.

Styringsrenta økt med 0,25 prosentpoeng

Som ventet og tidligere signalisert hevet Norges Bank styringsrenta torsdag med 0,25 prosentpoeng til 4,0 prosent. De regner med å sette renta videre opp med nye 0,25 prosentpoeng i september.

Norges Banks forventningsundersøkelse av begrenset interesse?

Den kvartalsvis forventningsundersøkelsen går på at ulike grupper i samfunnet blir spurt om sine forventninger til priser og lønninger, og bedriftsledere blir spurt om forventninger til lønnsømheten i egen bedrift. Det som omtales som gruppenes forventning er et (vektet) gjennomsnitt av enkeltindividenes svar. I prinsippet trenger altså ikke noen i gruppa forvente det som betraktes som gruppas forventning.

Norges Bank er opptatt av at det ikke skal feste seg forventninger om at prisveksten skal avvike fra målet om 2 prosent på sikt. Mange økonomer legger vekt på at slike forventninger kan bli en slags selvoppfyllende profeti. Det at disse forventningene stadig endres, at det kan være store sprik mellom gruppenes medlemmer og at ulike grupper forventninger er forskjellige – er kanskje tegn på at resultatene fra denne undersøkelsen kanskje ikke er så viktig. Jeg referer derfor ikke så ofte til disse resultatene.

I den siste undersøkelsen er det som vanlig markerte forskjeller mellom ulike gruppers forventing til 12-månedersveksten i KPI om 12 måneder, 2 år og om 5 år. Forventningene om KPI-veksten om 12 måneder spenner fra 4,3 prosent for husholdningene, til næringslivledernes forventning om 5,8 prosent. Økonomene venter 4,6 prosent, mens partene i arbeidslivet forventer 4,9 prosent. Forventningene har stort sett økt med 0,2-0,3 prosentpoeng siden forrige måling.

Forventningene om prisveksten fem år fram i tid er også svært forskjellig: Økonomene venter i gjennomsnitt 3,5 prosent, men spenner fra 1,5 til 6,5 prosent. Svarene fra de spurte husholdningene spenner fra -5 til +14 prosent, med et vektet gjennomsnitt på 3,8 prosent. Næringslivsledernes anslag spenner fra 0 til 15 prosent, med et gjennomsnitt på 4,3 prosent.

Partene i arbeidslivet forventer en årslønnsvekst i år på 5,6 prosent, og 5,0 prosent neste år. Om 5 år forventes en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Arbeidstakernes forventninger ligger hele tiden en del over arbeidsgivernes forventninger. Det gjelder også forventningene til reallønnsutvikling.   

Resultatene fra undersøkelsen som altså har fokus på forventningene i samfunnet, kan i noen grad mer eller mindre direkte brukes som anslag for ulike størrelser. Noen av aktørene har god greie på indikatorene det spørres om, mens andre neppe har det i særlig grad.

Næringslivsledernes forventinger til lønnsomhetsutvikling i egen bedrift neste 12 måneder må være det respondentene har klart mest kunnskap om. Her er det et knapt flertall som tror på uendret lønnsomhet (41 prosent), mens nesten like mange tror på dårligere lønnsomhet (35 prosent). Det er klart færre som tror på bedret lønnsomhet (21 prosent). I forhold til siste undersøkelse har det blitt flere pessimister, og flere som tror på uendret lønnsomhet og færre som tror på økt lønnsomhet.

På vegne av økonom-standen vil jeg nok også ha større tro på deres anslag for pris- og lønnsvekst enn de andre gruppene.

Lavere oljepris og svakere krone

Oljeprisen har gått litt ned i løpet av uka og var fredag ettermiddag 84 dollar per fat. Dette har bidratt til at krona har svekket seg litt til tross for renteøkningen torsdag. Fredag ettermiddag var krona importveid 1,7 prosent svakere enn forrige fredag. Kroneverdien av fondet falt litt i løpet av uka og var fredag kveld 14.950 mrd. kroner, 50 mrd. mindre enn for en uke siden. Det er 2.550 mrd. kroner mer enn ved nyttår.