Publisert: 23.08.2021
Nasjonalregnskap (NR)
Økt tjenestekonsum bidro til at aktiviteten i norsk økonomi økte klart i juni, i tråd med hva en skulle vente når smittevernsrestriksjonene ble lettet. Men utviklingen i offentlig konsum, investeringer i næringslivet på fastlandet og boliger samt tradisjonell vareeksport, bidro også klart.
Til tross for markert vekt i husholdningenes tjenestekonsum, lå privat konsum fremdeles 4 prosent lavere enn før korona i februar i 2020. I juni var tjenestekonsumet fremdeles vel 10 prosent lavere, men husholdningenes kjøp i utlandet var hele 93 prosent lavere. Varekonsumet er derimot nesten 14 prosent høyere.
I tillegg til varekonsumet, lå boliginvesteringer og tradisjonell vareeksport også klart over pre-korona-nivåer. Ikke overraskende ligger også offentlig konsum høyere enn før korona, men offentlige investeringer lå litt lavere. Næringsinvesteringene, både i olje og på fastlandet, var fremdeles noe lavere enn i februar 2020.
Etter den markerte BNP-veksten i juni var BNP Fastlands-Norge bare 0,1 prosent lavere enn nivået fra februar 2020. Det er minst 3 «MEN» knyttet til å oppfatte dette som at «norsk økonomi er tilbake»:
- SSB operer med to ulike mål på BNP Fastlands-Norge (i både faste og løpende priser). Det er det «mest offisielle» - i markedsverdi - som nå ligger 0,1 prosent under februar-nivået. Det andre målet – i basisverdi – ligger fremdeles 0,7 prosent under. Forskjellen ligger i verdsettingen, om den ses fra et produsent- eller brukerperspektiv. Helt konkret inneholder det offisielle målet – i markedsverdi – avgifter som følger med bruken. Basisverdi er verdisettet som alltid benyttes når man ser på volumutviklingen i enkeltnæringer. Det at avgiftstung bruk har økt mer enn ressursbruk som er pålagt lite avgifter, bidrar til å heve BNP målt i markedsverdi.
- Ny teknologi, mer og bedre realkapital og vekst i befolkningen i arbeidsdyktig alder - sørger for at det er underliggende vekst i økonomien. I de 16 månedene som er gått siden februar 2020 må BNP-veksten således ha økt med 2,5.
- En kan frykte at de foreløpige NR-tallene overvurderer verdiskapingen i enkelte sektorer fordi man mangler informasjon om produktinnsatsen som skal trekkes fra produksjonen for å komme fram til verdiskapingen.
Nasjonalregnskapet har ikke sysselsettingstall på månedsbasis, og antall sysselsatte på kvartal påvirkes fremdeles av svingninger i permitteringene ettersom de regnes som sysselsatte i de tre første månedene av permitteringen. Utviklingen i timeverk har ikke slike utfordringer og antall utførte timeverk økte med 0,6 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, etter klart fall i kvartalet før. Antall utførte timeverk var i 2. kvartal 3 prosent lavere enn i 4. kvartal 2019, siste kvartal som var upåvirket av korona.
Her er SSBs rapport om de siste NR-tallene
SSBs investeringsundersøkelse
Anslagene fra oljeselskapene tyder nå på at oljeinvesteringene vil falle med rundt 5 prosent i 2021, og 15 prosent i 2022. 2021-anslaget er helt i tråd med anslag i revidert nasjonalbudsjett (RNB), men lavere enn SSB og Norges Bank. I 2022 er dette klart lavere enn vekstprognosene til SSB og Norges Bank, mens det ikke er 2022-anslag i RNB.
Undersøkelsen antyder en meget svak investeringsutvikling for kraftvirksomheten, med kraftig nedgang i år og enda kraftigere i 2022. For industrien indikerer undersøkelsen litt nedgang i år, mens lyspunktet i denne investeringsundersøkelsen er en markert økning i 2022.
Samlet sett viser investeringsundersøkelsen en meget svak utvikling for disse tre viktige næringene både i 2021 og 2022.
Byggeareal
Igangsettingen av bygg gikk kraftig ned i juli. Både for boligbygg og næringsbygg var nedgangen den største på mange år og for begge kom igangsettingen også ned på det laveste nivået på flere år. Utviklingen er forbausende parallell og kommer etter en periode hvor den underliggende tendensen i utviklingen har pekt opp. Nå er utviklingen i igangsetting ganske volatil. Norge er et lite land og mye av endringene kan oppfattes som tilfeldigheter og dermed støy – når man er opptatt av hva som er de mere underliggende tendensene. Så det store spørsmålet nå er om disse tallene er en tilfeldig blipp eller starten på en tendens til fall i igangsetting og dermed investeringer i bygninger.
Pandemien innebærer isolert sett et argument for en svak utvikling i investeringer, men fordi den også dro med seg lave renter ble fortegnet raskt snudd for boliger, og kanskje også næringsbygg. Den senere tids kraftige økning i byggekostnadene er imidlertid en faktor som støtter opp under at det er en negativ endring i den underliggende utviklingen.
Byggekostnader
Byggekostnadsindeksen steg med 1,4 prosent i juli og 12-månedersveksen kom da opp i 8,9 prosent, mot 2,8 prosent året før. Økningen skyldes i sin helhet kraftig økning i materialkostnader som startet i august i fjor, ettersom veksten i arbeidskraftkostnadene ikke har økt. 12-månedersveksten i byggekostnadsindeksen har ikke vært høyere siden jappetiden på 1980-tallet og materialkostnadene har aldri steget så mye på 12-månedersbasis i de mer enn 50 årene som er å finne i SSBs statistikkbank.
De høye byggekostnadene vil legge en demper på investeringer i bolig og andre bygninger. Lønnsomheten ved å bygge reduseres. Årsaken til prisøkningen ligger i en rekke faktorer, mange kan, men ikke alle, ha gjøre med pandemien. Det er etter min mening ikke grunn til å tro at materialkostnadene vil fortsette å øke særlig lenge.
Kantars/Finans Norges forventningsbarometer
Det er svært lite overraskende at barometeret viser at folk gjennomgående regner med at økonomien vil være bedre om ett år enn nå, både egen og landets. Norsk økonomi er åpenbart fremdeles sterkt preget av korona, og det er nesten utenkelig at ikke økonomien målt på tradisjonelle måter som størrelsen på BNP og andel arbeidsledige ikke ville bli bedre om ett år.
Når det gjelder egen økonomi, er en slik vurdering vesentlig mindre opplagt. Rentene vil ganske sikkert ha økt og lønnsoppgjøret og prisstigningsanslag har pekt i retning av en marginal endring av reallønnsnivået.
Det vanlige er imidlertid at folk får bedre økonomi når de blir eldre. Den individuelle lønnsutviklingen vil for mange være bedre enn utviklingen i gjennomsnittslønna, ettersom folk over tid får mer kompetanse/utdanning/erfaring og mange påtar seg mer utfordrende arbeid og jobbskifter gjøres for å få økt lønn.
Forventningsundersøkelsen viser riktignok at det er et klart flertall som venter bedret økonomi, men faktisk litt mindre enn normalt. Det tilsvarende gjelder svaret på spørsmålet om det nå er et godt tidspunkt å gjøre større anskaffelser, hvor det er langt færre enn vanlig som mener det.
Min tolkning av forventningsbarometeret er at det private konsumet ikke kommer til å gi et så kraftig bidrag til aktivitetsvekst som blant annet Norges Bank har sett for seg.
Rentemøte
Norges Banks rentemøte torsdag endte opp med det «alle» hadde ventet – ingen endring nå, men en klar plan om en økning på 0,25 prosentpoeng i september.
Skattestatistikk
Skattestatistikken viser en skatteinngang i årets syv første måneder, som ganske sikkert er høyere enn regjeringen la til grunn i nasjonalbudsjettet for 2021, og kanskje også enn i RNB. Skatteinngangen i kommunesektoren var i disse månedene vel 11 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Årsanslaget i nasjonalbudsjett var til sammenlikning litt over 7 prosent og i RNB knappe 9 prosent. Tallene er kommentert mer her: https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/skatteinntekter/skatteinntekter-i-juli-2021/
Befolkningsvekst
Befolkningsøkningen var meget beskjeden i 2. kvartal, nesten like lav som i 2. kvartal i fjor – hvor økningen i befolkningen var den laveste på minst 24 år. Antall fødte og antall døde var ganske normalt, mens det var flere som flyttet ut enn inn. Bruttoutflyttingen var den største på minst 24 år.
I årets 1. kvartal og i andre halvår i fjor, var befolkningsøkningen klart større enn 2. kvartals 0,06 prosent. Veksten fra utgangen av 2. kvartal i fjor var således på 0,5 prosent. Bortsett fra nå under pandemien, må man likevel tilbake til begynnelsen av 2000-tallet for å finne like lav befolkningsvekst.
Markeder
Oljeprisen har falt fra 70 til 65 dollar per fat siste uke. Det har bidratt til å svekke krona og dermed isolert sett til å øke kroneverdien av oljefondet. I løpet av uka har krona (importveid) svekket seg nesten 2 prosent, var med det litt over 1 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet for 2020. Oljefondet har igjen vært innom rekordhøye nivåer på rundt 12.300 mrd. kroner.
Oppsummering av ukens makrotall som kaster lys over fremtiden
Aktiviteten i norsk økonomi vil på kort sikt sikkert stige i takt med reduserte smittevernstiltak, mens utviklingen videre framover ser nå mindre lys ut enn for en tid siden. Mens investeringer og privat konsum kan se ut til å svikte som vekstmotor, innebærer kronesvekkelsen at eksportutsiktene er et lyspunkt.
Mindre optimisme i utviklingen framover, må også ses på bakgrunn av at utviklingen så langt har gått bedre enn de aller fleste så for seg etter de første månedene av pandemien. Skatteinngangen så langt i år underbygger dette.
