Publisert: 20.12.2021

Tiltak

Mandag ble smittevernstiltakene strammet kraftig til etter rekordhøy smitte og stigning i antall innlagte på sykehus. I stor grad er det en nedstengning av serveringsbransjen og kultursektoren, men også transportbransjen vil merke de nye tiltakene.

Tirsdag ble forlengede, justerte og nye kompensasjonstiltak presentert. De er som tidligere både rettet mot bedriftene og direkte mot arbeidstakerne gjennom forbedrede inntektssikringsordninger. Den kommunale kompensasjonsordningen, hvor den enkelte kommune kan gi støtte til bedrifter som faller utenfor andre ordninger, er utvidet. Kommunene ble lovet full kompensasjon for koronakostnader.

Nye tiltak for å begrense effektene på husholdningsøkonomien av de høye elprisene har blitt lagt frem i flere omganger. Hovedtiltaket er en ny ordning hvor staten betaler 55 prosent av strømregninga knyttet til kraftpriser som overstiger 70 øre per KWh i vinter. I tillegg øker blant annet bostøtten. Den økonomiske betydningen av tiltaket er dermed avhengig av de faktiske kraftprisene. Med en anslått kostnad på nærmere 6 mrd. kroner, vil tiltakene isolert sett kunne heve husholdningenes disponible realinntekt med 0,4 prosent. 

Virkninger av økt smitte og av smittevernstiltakene

Smitteøkningen fra midten av oktober har slått ut i økt sykefravær, og trolig dempet aktivitetsnivået i økonomien i november. Arbeidsledigheten gikk likevel litt ned i løpet av måneden. Det er grunn til å tro at aktivitetsnivået faller i desember og januar og at arbeidsledigheten igjen vil øke noe på nyåret.

Tiltakene som er satt inn rammer en relativt liten del av arbeidsstyrken, og med de forbedrede kompensasjonsordningene vil husholdningsøkonomien i makro isolert sett neppe påvirkes mye. De påvirkes imidlertid i stor grad av både høye strømpriser og byggekostnader, samt av økt rente.

Privat konsum vil ganske sikkert falle, når husholdningene avskjæres fra mye av tjenestekonsumet. Husholdningene vil derfor samlet sett igjen komme inn i en periode med «tvangssparing». Isolert sett løfter det konsummulighetene når tiltakene forsvinner. Styrken i konsumoppgangen vil imidlertid påvirkes av inntektsutviklingen samlet – og hvordan den er fordelt. Kjøpekraftforbedringen av årets lønnsoppgjør er alt spist opp av prisveksten. Konsumprisindeksen har økt med 2,8 prosent i løpet av perioden fra mai til november.

Rentebeslutning

Det var stor usikkerhet om utfallet av torsdagens rentemøte – og mange ville nok uansett utfall bli litt overrasket. Vurderingen i markedet hadde etter hvert svingt i favør av at renta ikke ville bli endret i denne runden og også for min egen del ble jeg litt overrasket av at styringsrenta ble satt opp til 0,5 prosent. Det ble videre signalisert klart at neste økning sannsynligvis blir i mars, men at usikkerheten er stor.

Beslutningen er spesielt overraskende ettersom de økonomiske prognosene for 2022 er ganske kraftig nedjustert. Norges Bank vektlegger økt underliggende inflasjon og forholdsvis høy kapasitetsutnyttelse, i tillegg til at renta selv etter økningen, er veldig lav.

NB-prognose

Norges Banks prognose for 2022 ble nedjustert nokså kraftig på mange områder, med unntak av prisveksten.

Aktivitetsutviklingen

Aktivitetsnivået denne høsten har vært høyere enn det som tidligere ble lagt til grunn, og veksten i BNP Fastlands-Norge i 2021 er hevet litt til 4,1 prosent. Anslaget for økningen i 2022 er imidlertid nedjustert med hele 1,0 prosentpoeng, til 3,5 prosent. Anslaget for helt arbeidsledige er likeledes hevet med 0,2 prosentpoeng til 2,4 prosent.

Etter Norges Banks oppfatning er aktiviteten i fastlands-Norge nå klart over et normalt nivå, et syn som avviker markert fra SSBs siste konjunkturrapport. SSB regnet ikke med at det ville være situasjonen før mot slutten av neste år.

Norges Bank regner med at aktivitetsnivået vil falle i 1. kvartal, for deretter ta seg godt opp igjen. Drivkreftene er først og fremst høy vekst i privat konsum, men økte boliginvesteringer og fastlandseksport vil også bidra. 

Store revisjoner i anslag

Som årsgjennomsnitt ventes oljeinvesteringene å falle noe mindre enn tidligere, og boliginvesteringene er justert svakt opp. Øvrige hovedkomponenter på etterspørselssiden er justert til dels kraftig ned. Anslaget for veksten i privat konsum er justert ned med hele 3,6 prosentpoeng, fastlandseksporten med 1,9 prosentpoeng og foretaksinvesteringene med 1,6 prosentpoeng. 

2023

I 2023 ventes privat konsum fortsatt å øke markert og i tillegg legges det til grunn at oljeinvesteringene vil øke klart. Økonomien kan da være i en mer tradisjonell konjunkturoppgang, hvor både foretaksinvesteringene og fastlandseksporten vil vokse godt og økonomien være i en markert høykonjunktur.

Renter

Ifølge prognosen legges det opp til at styringsrenta vil bli satt opp tre ganger i 2022, og deretter to ganger til. I slutten av 2023 eller i løpet av 2024 vil styringsrenta da være oppe i 1,75 prosent, noe som omtales som en nøytral rente.

Lønn og pris

KPI-veksten anslås til 3,5 prosent i år og 2,7 prosent i 2022, mens årslønnsveksten antas å bli 3,1 prosent i år og 3,2 prosent neste år. Her ligger konjunkturrapporten

NHO-prognoser

NHO kom med nye prognoser tirsdag. Ved presentasjonen ble det antydet at den siste tids hendelser ikke var fullt ut innarbeidet, og at anslagene derfor trolig var litt for positive. BNP Fastlands-Norge ble anslått å øke med 3,6 prosent i 2022. Bruttoledigheten (NAV) forventes å havne på 2,7 prosent som årsgjennomsnitt, en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra siste måling nå i desember.

Drivkreftene på etterspørselssiden avviker kvalitativt lite fra Norges Banks prognose. KPI-veksten i 2022 anslås til bare 2,2 prosent. Halvparten av bedriftene oppgir at knapphet på arbeidskraft hindrer produksjonsvekst og like mange svarer det samme om økte innkjøpriser.

Arbeidsledighet

Arbeidsledigheten gikk litt ned så langt i desember, og bruttoledigheten – helt ledige og de på tiltak – falt 0,1 prosentpoeng til 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Delvis ledige gikk også litt ned og utgjorde 1,3 prosent. I løpet av uka er det imidlertid sendt ut mange permitteringsvarsler så det ligger an til at ledigheten vil øke noe i tiden framover. 

Byggekostnader

Byggekostnadsindeksen økte med 0,9 prosent i november. Indeksen er med det 14,6 prosent høyere enn november i fjor.  Arbeidskraftkostnadene innarbeides hver tredje måned, og det var disse som ga det klart største vekstbidraget denne gangen. Arbeidskraftkostnadene er 4,5 prosent høyere enn for ett år siden. Det er den høyeste veksten siden 2009.

12-månedersveksten for materialkostnadene var 28 prosent. Prisveksten for materialer har ikke vært i nærheten av så høy i de siste 40 årene. 

Skatteregnskap

Skatteinngangen samlet var i årets 11 første måneder 7,7 prosent høyere enn i fjor. I kommunesektoren økte skatteinngangen med 14,1 prosent, og var per november alt 2,4 mrd. kroner høyere enn nasjonalbudsjettets anslag for hele 2021. I desember i fjor var skatteinngangen knappe 2 mrd. kroner, men det blir trolig klart mer i år. Se for mer detaljer 

Markeder

Oljeprisen har endret seg relativt lite denne uka og var fredag ettermiddag 73 dollar per fat. Krona har derimot beveget seg ganske mye, og rentebeslutningen fikk krona til å styrke seg over en prosent. Det motvirket svekkelsen av krona i starten av uka og fredag ettermiddag var krona på samme nivå som en uke tidligere. Fondet har endret seg nokså marginalt i løpet av uke, og var fredag ettermiddag knapt 40 mrd. kroner større enn anslått i Nasjonalbudsjettet for utgangen av året.