Uke 10: Nasjonalregnskap, industriproduksjon, konsumprisindeksen, TBU-prognoser og markeder

Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersvekst i KPI uten energivarer og justert for avgiftsendringer økte fra 1,2 prosent i januar til 2,1 prosent i februar. Økningen henger både sammen med relativ stor økning i prisene fra januar til februar i år og klar nedgang i tilsvarende periode i fjor (sesongjustert begge år). Økte matvarepriser, som økte langt mer i år enn i fjor, kan alene forklare mye av økningen i den underliggende prisstigningstakten.

12-månedersveksten i KPI i alt gikk opp fra 3,2 til 3,7 prosent i februar. El-prisene, som husholdningene må betale, gikk en del ned, mens drivstoffprisene gikk klart opp. Samlet bidro 12-månedersveksten i energipriser til å trekke KPI-veksten ned.

Prisvekstanslag fra TBU

Basert på informasjon fra KPI i februar, og økte prisutsikter for elektrisitet, olje og andre råvarer, reviderte det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene prisvekstanslaget (det «endelige») opp til 3,3 prosent fra det foreløpige anslaget gitt i februar på 2,6 prosent. Anslaget ble dempet av utsikter til noe sterkere krone. 

Nasjonalregnskap

Fastlands-BNP gikk ned med 0,9 prosent i januar. Lavere kraftproduksjon og redusert fiske stod for det meste av nedgangen, og uten disse to næringene som sier lite om konjunkturene, var nedgangen 0,3 prosent. BNP i desember ble revidert ned med 0,2 prosent, og nivået i januar er med det bare 1,7 prosent høyere enn i februar 2020. Med en underliggende vekst i økonomien på 1,75 prosent årlig betyr det at BNP i januar i år var 1,7 prosent for lavt til å indikere den samme konjunktursituasjonen som rett før pandemien.

Fra etterspørselssiden var det negative impulser på de fleste områder.  Unntakene er investeringen i fastlandsnæringer og offentlig konsum som hadde noe vekst. Det var spesielt stor nedgang i varekonsumet, investeringene i oljesektoren og i offentlig forvaltning og eksporten av både varer og tjenester.

Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var det en betydelig økning i posten lager og statistiske avvik i januar, noe som tyder på at den registrerte/beregnede etterspørselsutviklingen er svakere enn realitetene. En regner normalt med at BNP-tallene er sikrere enn mange av etterspørselskomponentene for disse månedstallene.  

Industriproduksjon

Industriproduksjonen økte klart i januar etter markert nedgang i desember. Produksjonsveksten var noe sterkere i den petroleumsrettede delen av industrien enn den øvrige, og begge kom opp på tilnærmet samme produksjonsnivå som i februar 2020.  

TBU-K

TBU for kommuneøkonomien la fredag fram to notater i forbindelse med det 1. konsultasjonsmøte mellom kommunesektoren og staten. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter i 2021 anslås til 3,5 prosent (15,2 mrd. kroner) etter et fall på 0,2 prosent året før. Den høye inntektsveksten i 2021 henger sammen med at skatteinntektene økte vesentlig mer enn lagt til grunn i budsjettet for 2021. Det mer enn motvirket at kostnadene kommunesektoren står overfor (kommunal deflator) også ser ut til å ha økt vesentlig mer enn lagt til grunn. Den høye inntektsveksten ser ut til å ha bidratt til det høyeste netto driftsresultatet i kommunesektoren siden 2006, noe som også er langt over TBUs anbefalte nivå. Det er stor spredning i resultatene. Gjelda i kommunesektoren øker fortsatt.

Overraskende høy befolkningsvekst gjennom 2021 bidrar til at de beregnede kostnadene knyttet til endringen i befolkningens størrelse og sammensetning, som skal finansieres av de frie inntektene i 2022, økte 0,4 mrd. kroner mer enn tidligere lagt til grunn. 

For 2023 beregnes merkostnadene knyttet til den demografiske utviklingen nå til 1,4 mrd. kroner.

Her finnes notatene fra TBU-K:

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) - regjeringen.no

Markeder

Krigen i Ukraina fortsetter å prege markedene. Oljeprisen kom opp i hele 130 dollar per fat mandag morgen. Fredag formiddag er prisen 113 dollar per fat.

Verdien av oljefondet fortsatte å falle i starten av uken og var tirsdag ettermiddag falt nesten 1200 mrd. kroner fra årsskiftet. Fredag formiddag var dette fallet redusert til 1000 mrd. kroner. Krona svekket seg i løpet av de to første dagene denne uken med 1 prosent, og det ble reversert de neste to, men ser ut å styrke seg noe på fredag igjen.