Publisert: 24.01.2020

Arbeidsledigheten målt med SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) økte i andre halvår i fjor til 4,0 prosent i 4. kvartal etter en bunn i april-juni på 3,3 prosent. Sysselsettingen i 4. kvartal var 0,4 prosent lavere enn kvartalet før, etter å ha økt markert i de tre første kvartalene. Som årsgjennomsnitt var ledigheten i fjor 3,7 prosent, ned fra 3,8 prosent i 2018, mens sysselsettingen gikk opp med 1,1 prosent. Det var nedgang i sysselsettingen av 40-åringer, og i alder 20-24. For øvrige aldersgrupper var det en til dels markert økning.

Igangsettingstallene bygninger viser en meget svak utvikling fra november til desember, slik at det har vært en klar tendens til fall i andre halvår både for boliger og andre bygg (næringsbygg og hytter). Nedgangen er såpas kraftig at det er liten grunn til å tro at realitetene knyttet til den kvalitative beskrivelsen av utviklingen i andre halvår er gal. Det har imidlertid vært en innskrenkning i registreringsperioden i Matrikkelen i forbindelse med regionreformen. Det har ført til at igangsettingstallene for desember undervurderer realitetene.

SSBs konjunkturbarometer viser redusert optimisme blant lederne i norsk industri og situasjonen er litt svakere enn gjennomsnittet siste 30 år. Kapasitetsutnyttelsen ligger stabilt litt under det historiske gjennomsnittet. Begrensende faktorer for produksjonen er i mindre grad mangler på tilbudssiden, men i økende grad for liten etterspørsel.

Norges Banks rentemøte torsdag 23.1 konkluderte som ventet med uendret rente og renteutsikter fra sist. Renta vil etter bankens mening kunne holde seg på dagens nivå ut 2022.

Krona styrket seg markert gjennom desember. På nyåret har så langt om lag halvparten av dette blitt reversert. Krona var torsdag 2 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2019. Isolert sett kan det anslås å heve inflasjonen med ¼ prosentpoeng.  Kroneverdien av oljefondet når stadig nye rekorder, fredag formiddag 10.450 mrd. kroner som er nær anslaget fra siste nasjonalbudsjett for inngangen til 2022.

Betyr det at det ligger an til økt bruk av oljepenger og mer enn det regjeringen har lagt opp til? Strengt tatt JA, det vil si slik det nå ser ut. Men jeg mener det ikke er lurt. To nokså ulike grunner til det:

1) Verdien av oljefondet er en volatil størrelse – den kan endres mye på kort tid. Derfor bør man i normale tider ha en betydelig sikkerhetsmargin til 3-prosentbanen.

  • Verdens aksjekurser har gjennomgående steget i lang tid. Før eller senere kommer en kraftig korreksjon nedover.
  • Den relevante valutaen når det gjelder norsk oljepengebruk er norske kroner. Kronekursen er i historisk sammenheng svak. Det kan fortsette, men kan også snu. En 20 prosents styrking av krona gir et 20 prosents reduksjon i fondsverdien og 3-prosentbanen. Krona (importveid) var i går 22,4 prosent svakere enn i januar 2013. Et hopp tilbake til den kroneverdien ville bety 70 mrd. kroner redusert oljepengebruk årlig.

2) Demografiberegningene viser at økningen i offentlige kostnader særlig knyttet til eldre står i startgropen til en sterk og langvarig vekst. I tillegg øker alle former for kostnader knyttet til klima og vedlikeholdsetterslepet i offentlige bygninger og anlegg. Da ville være svært korttenkt å utnytte dette handlingsrommet fullt ut nå.