Publisert: 06.12.2021
Arbeidsledighet (NAV)
Andelen arbeidsledige fortsatte å falle og i november var 2,8 prosent av arbeidsstyrken helt ledig eller på tiltak, ned 0,3 prosentpoeng fra oktober. Ledigheten er med dette 0,2 prosentpoeng høyere enn rett før pandemien, men 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste 15 år før pandemien.
Antall delvis arbeidsledige falt med 0,1 prosentpoeng, og de utgjorde 1,4 prosent av arbeidsstyrken. Det er 0,5 prosentpoeng høyere enn i februar 2020, og også 0,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet siste 15 år før pandemien.
Ledigheten i oktober gikk ned i alle fylker og for alle NAVs hovedkategorier av yrker. Ifølge NAV ble det i november registrert 51 600 nye ledige stillinger om lag like mange som i oktober, og dette er et historisk høyt nivå.
SSB-prognoser
Til tross for koronapandemiens nye virus omikrom har SSB blitt mer optimistiske i sine prognoser. SSB er et knepp mer optimistiske enn Finansdepartementet var i Nasjonalbudsjettet (NB) med hensyn til både BNP-vekst og utviklingen i arbeidsledigheten.
I SSBs siste prognoser er tidspunktet for en nøytral konjunktursituasjon (normal kapasitetsutnyttelse) fremskyndet med om lag ett halvt år sammenliknet med forrige konjunkturrapport, det vil si til i slutten av 2022. SSB legger til grunn at styringsrenta settes opp med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet i desember og deretter tre ganger i 2022 – ganske likt de siste vurderingene til Norges Bank.
I og med at pandemien og håndteringen av den har utviklet seg mye i det aller siste, understreker byrået at usikkerheten om de økonomiske utsiktene igjen er meget stor. De understrekes at det mer sannsynlig at det går dårligere enn at det går bedre enn det som ligger i prognosene. De har derfor også laget en alternativberegning hvor det blir en ny, men relativt kortvarig, nedstengning av samfunnet som følge av et mer alvorlig pandemiforløp. Beregningen viser at BNP Fastlands-Norge da kan bli 1,8 prosent lavere, arbeidsledigheten 0,4 prosentpoeng høyere og rentene 0,5 prosentpoeng lavere i 2022. I og med at BNP-veksten i hovedprognosen anslås til 4,1 prosent, vil veksten likevel bli så høy som 2,2 prosent.
SSB regner nå med at årslønnsveksten både i år og neste år blir 3,3 prosent. Dette er 0,6 prosentpoeng høyere enn frontfagsoppgjøret til tross for at sammensetningseffekter kommer til å trekke ned. Det kan virke litt høyt. Konsumprisanslaget for 2021 er justert litt opp til 3,4 prosent og for 2022 er økningen i vekstanslaget markert; fra 1,9 til 2,6 prosent. 2022-anslaget er med det veldig mye høyere enn NBs anslag på 1,3 prosent. Økningen henger først og fremst sammen med elprisene.
Virkninger av petroleumsvirksomheten
I en ny rapport har SSB beregnet ringvirkningene av petroleumsvirksomheten på sysselsetting og import. Sammen med de som sysselsettes direkte i utvinningsnæringen, viser beregningen at det både i 2019 og 2020 var om lag 163 000 sysselsatte hos underleverandører og deres underleverandører igjen (etc.). Dette er en nedgang på 600 personer eller 0,4 prosent fra året før, men målt i timeverk er nedgangen trolig noe større ettersom permitterte regnes som sysselsatt i de tre første måneder av en permittering.
Både i 2019 og 2020 utgjorde den direkte og indirekte sysselsettingen i petroleumsnæringen 5,8 prosent av totalt antall sysselsatte. Maksimum ble trolig nådd i 2013 med 8,7 prosent. Oljenedturen med kraftig fall i oljeprisene mot slutten av 2014 bidro til at andelen i 2017 var nede i 5,1 prosent. Deretter ble det en liten økning fram til 2019.
Analysen viser videre at 42,4 prosent av investeringene i petroleumsnæringen (utvinning og rørtransport) var direkte eller indirekte import, mens importandelen var 34,5 prosent for produktinnsatsen i næringen.
Inflasjon i utlandet
Foreløpige tall for november i euro-området viser at konsumprisveksten på 12-månedersbasis var rekordhøye 4,9 prosent. I løpet av fem måneder har inflasjonen økte med hele 3,0 prosentpoeng.
Som i Norge er det spesielt veksten i energivarer som bidrar til den kraftige inflasjonsøkningen. Det har imidlertid vært oppgang i prisstigningen for alle hovedgrupper. Mye av dette har sammenheng med økte råvarepriser, leveranseproblemer fra utlandet og indirekte effekter fra energipriser. Indeksen for tjenester har gått opp fra 0,7 prosent prisvekst i juni til et anslag på 2,7 prosent i november.
Hva er så virkningen for norsk økonomi? Energiprisveksten i euro-området har åpenbart innflytelse på norske energipriser, og oljeprisen er en felles faktor. På samme måte ser vi også i norske priser effektene av økte råvarepriser, spesielt i prisene på bygningsmaterialer. Den økte inflasjonen i euro-området vil isolert sett kunne bidra til økt inflasjon i Norge ved at prisen på ferdigvarer målt i euro øker. Konsekvensen av noen prosent opp eller ned er imidlertid beskjeden sammenliknet med effektene av endringer i kronekursen – hvor svingningene gjerne er langt større.
Det store spørsmålet er imidlertid hvilken betydning dette har for den økonomiske aktiviteten i euro-området og dermed norsk eksport. Høy inflasjon kan dempe veksten i euro-området, dersom lønningene ikke følger med eller dersom det bidrar til at rentene settes opp. Det siste virker ikke være veldig nært forestående, i og med at Den europeiske sentralbanken ser ut til å legge stor vekt på aktivitetsnivået i økonomien i rentesettingen. Mye av prisstigningen vil trolig også forsvinne når energiprisene etter hvert «normaliseres».
Også i USA har inflasjonen steget kraftig og kom i oktober opp i hele 6,2 prosent. Det er grunn til å tro at mye av drivkreftene er de samme som i euroområdet. Konsekvensen for norsk økonomi likeså, men handelen med USA er vesentlig mindre enn med euro-området. På den annen side er USA viktig for hele verdensøkonomien, og aktivitetsnivået der har stor betydning for oljeprisen.
Ulikhet
I forrige uke slapp en rekke forskere i og med tilknytning til SSB en rapport som forsøker å beskrive utviklingen i ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. De ser på fordelingen av både inntekt og formue, skattebyrde og graden av progressivitet i skatte- og avgiftssystemet.
I rapporten suppleres offisielle inntekts- og formuesstatistikk med diverse tallmaterialet for å få fram et mer fullstendig reelt bilde av situasjonen og utviklingen. Følgende komponenter legges til:
- Personlige eieres andel av tilbakeholdte overskudd i private selskaper
- Verdien av tjenester som boligeiere mottar fra boligen
- Kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (utenom aksjer)
- Fordelingseffekten av kommunale tjeneste
- I målingen av formue benyttes et mål for boligformue som er basert på faktiske markedsverdier (observert i transaksjonsdata) og ikke beregningene i skattemeldingen
Det interessante i denne rapporten har sammenheng med hvordan disse tilleggsfaktorene systematiske påvirker fordelingen. Et av resultatene er at de med de aller høyeste inntektene har en reell inntekt som er 10 ganger de offisielle tallene – altså 900 prosent høyere enn de offisielle, mens gjennomsnittet ligger på rundt 20 prosent høyere. Et annet resultat at de aller rikeste har økt sin andel av samlet inntekt fra 2001 til 2018 ganske markert.
De viser også at andelen av bruttoinntekt som betales i skatter og avgfter øker med økende inntekt, bortsett fra prosenten med de høyeste inntektene. De helt rike betaler en mindre andel av inntekten i skatter og avgifter enn de aller fleste og andelen har falt merkbart etter 2008. De aller-aller rikeste betaler også en mindre andel i skatt i Norge enni USA, mens det for alle andre inntektsgrupper er omvendt.
Boligprisen
Boligprisene økte 0,3 prosent i november, noe som var lavere enn i fjor. Dermed gikk 12-månedersveksten ned til 6,6 prosent.
Det er store forskjeller i 12-månedersveksten mellom de store byene: Oslo ligger på bunn med 4,1 prosent, mens Kristiansand har høyest vekst på 9,9 prosent. Prisnivået i Oslo ligger likevel fortsatt nesten dobbelt så høyt som i Kristiansand – som igjen ligger på bunn blant de store byene.
Gjeldsvekst
Mens gjeldsveksten på 12-månedersbasis i oktober var uendret for husholdningene og bedriftene, var det en klar økning for kommunesektoren. Økningen for kommunesektoren kom etter en enda sterkere nedgang måneden før. Med en 12-månedersvekst på 7,5 prosent i oktober er den fortsatt på et relativt høyt nivå.
I husholdningene forble gjeldsveksten på 12-månedersbasis på 5,1 prosent, noe som er litt høyere enn rett før pandemien, men lavt i et historisk perspektiv. Gjeldsveksten i bedriftene har stort sett økt i snart ett år, men veksten forble uendret i oktober på 5,1 prosent.
Renter
Septemberøkningen i styringsrenta har i løpet av oktober bare gitt utslag i nye boliglånsrenter. Innskuddsrentene husholdningene står overfor har fra og med mai 2021 ligget på 0,3 prosent. Renta på husholdningenes utestående lån med pant i bolig har heller ikke endret seg, og har vært 1,81 prosent fra august til oktober, etter å ha gått svakt ned i månedene før. Renta på tilsvarende nye lån økte derimot i oktober med 0,11 prosentpoeng til 1,86 prosent. Det er tregheter i rentemarkedet, og de går gjennom pengemarkedsrenta bankene imellom før det blir endringer i rentene publikum står overfor. Pengemarkedet påvirkes også av andre forhold enn styringsrenta. Novembertallene vil formodentlig vise økning også for de utestående lånene, mens de nye trolig vil stige mer.
Oljepengebruken
Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) i 2021 er i nysalderingen nedjustert til 379 mrd. kroner, 18 mrd. kroner mindre enn anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2022. Denne oljepengebruken tilsvarer 11,6 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Årsaken til nedrevideringen ligger spesielt i mindre koronarelaterte utgifter og høyere skatteinngang og utbytter enn lagt til grunn.
Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten anslås til 272 mrd. kroner. Det er på grunn av høye olje og gasspriser langt mer enn tidligere lagt til grunn. Med handlingsregelens logikk og forutsetninger skal det isolert sett bidra til en permanent økning i oljepengebruken på 8,2 mrd. kroner.
Statens virkelige budsjettbalanse som også inkluderer oljeinntektene og avkastningen av oljefondet, anslås nå til et overskudd på 113 mrd. kroner. Det er en bedring på 186 mrd. kroner fra det salderte budsjettet i fjor høst.
Den tradisjonelle måten å vurdere ekspansiviteten i budsjettet er å se endringen i oljepengebruken som andel av trend-BNP Fastlands-Norge. En nøytral finanspolitikk innenfor dette tankeskjema (som ikke passer spesielt godt i korona-situasjonen) krever da en økning i oljepengebruken i 2021-priser på anslagsvis 1,75 prosent av 379 mrd. kroner, altså 6,6 mrd. kroner. Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten var dermed om lag 52 mrd. kroner mer enn det som kreves for at dette skulle være mulig innenfor handlingsregelen-logikken.
Markeder
Dette har vært en turbulent uke. Svingningene i kronekurs, oljepris og verdien av oljefondet har vært nokså store, og både spotprisene og fremtidsprisene på kraft har økt klart. Oljeprisen har beveget seg mellom 67 og 76 dollar per fat, og er fredag kveld 70 dollar. Det er 15 dollar lavere enn den lokale toppen for en knapp måned siden.
Importveid er krona fredag ettermiddag 1,2 prosent svakere enn for en uke siden. Bevegelsene i oljefondet målt i kroner har vært store i løpet av uka. Ytterpunktene i svingningene har vært mer enn 350 mrd. kroner fra hverandre. Ifølge handlingsregelen tilsvarer 350 mrd. kroner i oljefondet 10,5 mrd. kroner i permanent høyere oljepengebruk. Fredag ettermiddag var fondet nær rekordhøye nivåer nær 200 mrd. kroner høyere enn anslaget i NB22 for nivået ved årsskiftet.
