Publisert: 20.06.2022
Nasjonalregnskap
BNP Fastlands-Norge falt 0,5 prosent i april, men fallet representerer ingen underliggende nedgang av betydning. Ser man bort fra kraftproduksjon og tradisjonelt fiske («kjerne BNP») var nedgangen bare 0,1 prosent. En del av nedgangen er også knyttet til avgifter. Hvis produksjonsveksten måles med BNP til basispriser (og til ikke markedspriser slik det offisielle BNP-tallene er, blir veksten i april0,3 prosentpoeng høyere-. «Kjerne-BNP» gikk dermed trolig opp med 0,1-0,2 prosentpoeng – når en måler i basispriser noe som kan assosieres med at utviklingen ses fra produksjonssiden.
Kjerne-BNP var i mai på samme nivå som i november i fjor, litt høyere sett fra produksjonssiden og litt lavere målt med markedspriser.
Aktiviteten gikk trolig opp i de fleste næringer, men varehandelen og akvakultur trakk ned. Sistnevnte er ofte beheftet med ganske store svingninger og er en stor næring. Nedgangen i varehandelen har sammenheng med at det høye varekonsumnivået gjennom store deler av pandemien nå reduseres.
Privat og offentlig konsum økte i april, mens fastlandsinvesteringene i bedrifter, boliger og offentlig forvaltning gikk klart ned. Oljeinvesteringene gikk opp.
Tradisjonell vareeksport gikk marginalt ned i mai, mens tjenesteeksporten falt mer markert.
Samlet sett gikk etterspørselen ifølge de foreløpige og usikre månedstallene ned i april. Dette motsvares imidlertid av en klar «lagerøkning». Dette kan vel så gjerne være statistiske avvik som reell lageroppbygging. På kort sikt er det gjerne større usikkerhet knyttet til etterspørselssiden enn produksjonssiden og forskjellen tyter ut i «lagerendring og statistiske avvik».
Byggekostnader
Byggekostnadsindeksen økte med 1,1 prosent fra april til mai, og 12-måndersveksten var med det 11,2 prosent. Overhenget fra mai, altså uendret indeks ut året, vil gi en årsvekst på 7,5 prosent. Byggekostnadsindeksen består både av kostnader knyttet til materialer, arbeidskraft og transport. Den vesentligste faktoren bak den høye kostnadsveksten har vært utviklingen i materialkostnader. Disse kostnadene kan etter hvert tenkes å gå en del ned, mens arbeidskraftskostnadene vil gå opp. Som årsgjennomsnitt virker det sannsynlig at byggekostnadene vil øker mer enn 7,5 prosent.
Regionalt nettverk
Bedriftene i nettverket tror veksten vil avta noe det neste halvåret til en årlig rate på 1,6 prosent. Sysselsettingen ventes stige med 0,44 prosent neste tre måneder. Mange bedrifter begrenses av kapasitetsproblemer, og andelen har økt i løpet av våren. Over halvparten av bedriftene har problemer med å få tak i arbeidskraft, det er litt flere enn forrige kvartal. Knappheten på arbeidskraft vurderes for tiden som den mest alvorlige siden finanskrisen. Bedriftene har oppjustert anslaget for årslønnsveksten i år til 3,9 prosent.
Det er markerte regionale forskjeller. Produksjonsveksten ventes å bli nokså lav i Innlandet og moderat i Øst, og ganske høy i øvrige regioner. Sysselsettingsveksten neste tre måneder ventes å bli moderat/moderat høy i alle regioner utenom i Sør, hvor den ventes bli ganske høy. Det er også i Sør hvor arbeidskraften i minst grad innebærer kapasitetsbegrensninger, mens arbeidskraften er mest begrensende i Øst og Nordvest.
NAVs arbeidsmarkedsprognoser
NAV venter at ledigheten vil begynne å øke igjen fra høsten av og inn i neste år. Økte renter og høy prisstigning oppgis som viktige faktorer bak en slik utvikling, men de mener også at ledigheten fortsatt vil være på et lavt nivå.
Som årsgjennomsnitt venter de at 1,9 prosent av arbeidsstyrken vil være helt ledige i år og 2,0 prosent neste år. Ledighetsraten (sesongjustert) i slutten av mai var 1,7 prosent.
De peker på at samtidig som det er et stort antall ledige jobber og arbeidsgivere som har et udekket arbeidskraftsbehov, er det 56 prosent flere langtidsledige som har vært registrert ledige i mer enn to år, sammenliknet med ved utgangene av februar 2020. Det er altså en ubalanse mellom etterspurt og tilbudt kompetanse.
NAV venter at BNP Fastlands-Norge vil øke med 3,5 prosent i 2022 og 2,6 prosent i 2023. De publiserer ikke tallfestede prognoser for vekst i priser og lønninger.
NHOs prognoser
NHO er blitt mindre optimistiske for utviklingen framover enn de var i den forrige konjunkturrapporten i mars. De venter nå at fastlands-BNP vil stige med 3,5 prosent i år, det samme som NAV, men 0,1 prosentpoeng lavere enn anslaget i RNB og 0,2 prosentpoeng lavere enn SSBs siste rapport. Usikkerheten i prognose er ikke symmetriske. NHO mener at det er mer sannsynlig at det går dårligere enn prognosene som presenteres enn at det går bedre.
Pensjonsutredningen
Utvalget mener at hovedelementene i 2011-reformen må beholdes, men at den kan gi store utfordringer for uføre og minstepensjonister. Tre hovedkonklusjoner er at aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes, minsteytelsene i pensjonssystemet bør følge den generelle velstandsutviklingen (lønnsvekst-regulering) og uføre bør sikres en rimelig alderspensjon.
Forslagene må ses på bakgrunn av at levealdersjusteringene ser ut til å virke kraftigere enn lagt til grunn, og at minstepensjonister og uføre vil komme uakseptabel dårlig ut av det med dagens regler (ikke sosialt bærekraftig). Utvalget har i liten grad forslag som vil lette utfordringene for offentlige finanser (økonomisk bærekraft), snarere tvert imot: Økte ytelser til uføre og minstepensjoner vil øke kostnadene – men ville trolig etter hvert uansett måttet presse seg fram.
TBU
Rapporten Etter inntektsoppgjørene 2022 (regjeringen.no) ble lagt fram fredag og inneholder oppdateringer for lønnsutviklingen i forhandlingsområdene og resultatene av vårens oppgjør (så langt).
Markeder
Etter relativt stabile forhold i sentrale markeder forrige uke var det mer turbulens denne uka. Oljeprisen svingte lenge mellom 115 og 125 dollar per fat, men suste fredag kveld ned til 113. Krona har svekket seg markert, og var fredag ettermiddag importveid 3 prosent svakere enn forrige fredag. Isolert sett trekker dette oljefondet opp med 3-400 mrd. kroner. Fall på verdens børser har bidratt til av verdien av oljefondet likevel har svekket seg 2-300 mrd. kroner gjennom uka og var fredag ettermiddag 800 mrd. kroner lavere enn ved inngangen til året.
