Uke 25: Kraftig rentemedisin

Stabil arbeidsledighet ifølge AKU, men høyere enn i fjor vår

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for mai viser en ledighetsrate på 3,0 prosent, en klar nedgang fra april og bare 0,2 prosentpoeng over det svært lave nivået i juli i fjor. Lavere ledighet har sammenheng med en nedgang i arbeidsstyrken. Sysselsettingen går også litt ned.

AKU er imidlertid en utvalgsundersøkelse som normalt svinger mye. På kort sikt er det vanskelig å avgjøre hva som er realiteter og hva som kan betraktes som støy. SSB legger derfor størst vekt på trendutviklingen, og da har ledighetsraten ligget på 3,5 prosent de tre siste månedene. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn på det laveste våren 2022. Trendledigheten i mai var 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste 10 år før pandemien. Målt som andel av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» er trenden både for arbeidsstyrken og sysselsettingen ganske stabil. 

Antall ikke-bosatte sysselsatte, som ikke er inkludert i AKUs sysselsettingstall, gikk litt ned fra mars til april og ser ut til å ha gått ytterligere ned til mai (tallene er ikke sesongjustert). Antallet ikke-bosatte ser i årets fem første måneder ut til å ha vært marginalt lavere enn i tilsvarende måneder rett før pandemien. Det var imidlertid en trendmessig økning i antall ikke-bosatte sysselsatt fram til pandemien, og nivået på denne type arbeidsinnvandring er fremdeles klart lavere enn denne trenden. Etter august i fjor skrumpet avstanden til trenden noe inn, fra 30.000 til 15.000 i januar 2023. I månedene deretter har avstanden økt igjen, og det foreløpige tallet for mai tyder på at avstanden til trenden er tilbake til 30.000. Dette bidrar isolert sett til å senke arbeidsledigheten.

Gjeldsveksten faller

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, falt litt fra april til mai. Fallet var størst for bedriftene hvor gjelda i mai var 6,8 prosent høyere enn i mai i fjor. I april var gjeldsveksten 7,5 prosent. Det ser nå ut til at trenden i gjeldsveksten peker nedover.

Gjeldsveksten i husholdningene falt 0,2 prosentpoeng til 3,9 prosent. Det er det laveste som noen gang er målt på 2000-tallet. Gjeldsveksten i husholdningene har falt litt gjennom de siste to årene.

Gjeldsveksten i kommunesektoren har vært på vei opp gjennom det siste året. En beskjeden nedgang i mai til 6,0 prosent endrer ikke inntrykket av at trenden peker opp.

Markert økning i sosialhjelpsmottakere i 2022

Antall sosialhjelpsmottakere økte med 8 prosent i 2022. Økningen var størst for enslige kvinner, men var stor også for familier. For enslige kvinner over 67 år var økningen hele 62 prosent, og også for enslige menn var økningen 21 prosent høyere enn for de fleste andre grupper.

Til tross for økningen i sosialhjelpsmottakere det siste året og en generell økning i befolkningen, var det færre mottakere i 2022 enn i årene 2016-2018 og nivået var det samme som i 2019. Under pandemien (2020-2021) var det færre sosialhjelpsmottakere enn gjennomsnittet de siste ti år. 

Styringsrenta økt med 0,5 prosentpoeng

Analytikerne var usikre/uenige om Norges Bank ville heve renta med 0,25 eller 0,5 prosentpoeng, det ble 0,5. Styringsrenta er da 3,75 prosent. Norges Bank signaliserer nå også at rentetoppen blir 4,25 prosent fra slutten av september og at renta vil holde seg høy fram til sommeren 2024. LO langer ut mot renteøkningen, og mener norsk økonomi kan gå på en kjempesmell dersom banken fortsetter med renteøkningene. NHO mener at Norges Bank bare gjør jobben sin.

Min vurdering er at den svake krona er et stort problem og kan svekke balansen i norsk økonomi. Økt rente og en haukete argumentasjon av sentralbanken fremstår som det eneste realistiske virkemiddelet for å gjøre noe med kronekursen, ut over å håpe at det går over av seg selv.

Den personlige økonomien til det brede lag av befolkningen kan imidlertid bli veldig svak når renta øker markert samtidig som prisveksten er høy og høyere enn lønnsveksten. Det er uheldig i seg selv, men kan også komme til å bidra til en markert nedgang i økonomien. Jeg mener at det primært ikke er stort press i økonomien som har fått inflasjonen opp, og at det dermed ikke er naturlig å bekjempe den høye inflasjonen gjennom å redusere aktiviteten i økonomien. Løsningen på dette dilemmaet kan være å støtte husholdningenes økonomi gjennom finanspolitiske virkemidler.

Norges Banks prognoser viser høyere lønns- og prisvekst

Hovedbilde i realøkonomien i Norges Banks nye prognoser er lite endret fra sist, mens anslagene for lønns- og prisveksten er økt klart i hele perioden fram til 2026. Aktivitetsveksten ventes bli lav, og prisveksten relativt høy framover.

Banken regner med at Fastlands-BNP i 2023 øker med 1,2 prosent som er marginalt mer enn tidligere anslått. Anslaget for 2024 er imidlertid nedjustert til bare 0,2 prosent. Bortsett fra for 2023 anslår banken klart svakere aktivitetsveksten enn SSB. Begge regner imidlertid med at arbeidsledigheten vil stige, men samtidig holde seg litt lavere enn gjennomsnittet siste ti år før pandemien.

Privat konsum ventes å falle klart i år og være nær uendret neste år. Banken tror boliginvesteringer vil falle kraftig i år og gå moderat ned neste år. Bedriftene på fastlandet ventes å øke investeringene en del i år, mens det ventes lavere investeringsaktivitet neste år.

Både investeringene i oljesektoren og eksporten fra Fastlands-Norge ventes å øke klart mer enn den underliggende veksten i økonomien i 2023 og 2024.

Anslaget for årslønnsveksten er justert nokså klart opp, til 5,5 prosent i 2023 og 4,7 prosent i 2024. De tror veksten i konsumprisindeksen blir 6,0 prosent i år og 3,9 prosent neste år.

Store kronebevegelser

Oljeprisen var lenge ganske stabil denne uka, men falt 4 dollar til 73 dollar per fat på ettermiddagen fredag. Krona svekket seg fram til onsdag med nesten 2 prosent importveid, men styrket seg nesten like mye etter rentemøtet torsdag. På fredag svekket krona seg igjen kraftig og var klokka 14 svakere enn på onsdag. Som følge av kronesvekkelsen har kroneverdien av fondet i løpet av uka økt med 150 mrd. kroner til 15.300 mrd. kroner.