Publisert: 12.06.2023

Økt vekst i konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), økte på 12-månedersbasis fra 6,3 prosent i april til 6,7 prosent i mai. Dette er den høyeste veksten i KPI-JAE som er målt i løpet av de 20 årene SSB har beregnet tall for. Sesongjusterte tall viser at økningen i prisnivået fra april til mai tilsvarte en årlig rate på 8,0 prosent.  

Den underliggende inflasjonsøkningen i mai kommer av økt prisstigningstakt for norskproduserte varer og tjenester. Prisstigningstakten for importerte varer gikk overraskende litt ned, mens den for tjenester med arbeidskraft som dominerende kostnadsfaktor var uendret på meget moderate 3,5 prosent. Det siste indikerer at økt norsk lønnsvekst ennå ikke er noen viktig faktor bak den høye prisstigningen.  

Energiprisen endret seg lite og veksten i den totale konsumprisindeksen (KPI) økte fra 6,4 prosent i april, til 6,7 prosent i mai. Det er dermed fremdeles lavere enn toppen i oktober i fjor på 7,5 prosent.

Elektrisitetsprisene falt 2,6 prosent fra måneden før, mens 12-månedersraten gikk om lag like mye opp til 12 prosent. Begge deler kan betraktes som litt overraskende på bakgrunn av utviklingen i spotprisene. Spotprisene i Sør-Norge gikk ned med rundt 30 prosent, mens de gikk ned med rundt 50 prosent fra Midt-Norge og nordover. At elektrisitetsprisene ikke gikk mer ned skyldes minst tre forhold: For det første bidrar nettleie og avgifter til at prisene husholdningene står overfor svinger mindre enn spotprisen. Mer spesielt i dagens situasjon er at strømstøtten reduserer betydning av spotprisendringene i Sør-Norge for husholdningene. I tillegg kommer det at en del av husholdningene fortsatt har såkalte «variabelpris-kontrakter» som innebærer at de reagerer på endringer i spotprisene med en betydelig tidsforsinkelse. 

Det er store forskjeller i prisstigningstakten og endringen i den for ulike grupper varer og tjenester. For mange grupper var det en økning, men det var også ganske mange hvor prisstigningen gikk ned. Noen eksempler: 12-månedersveksten for matvarer økte med over 2 prosentpoeng fra april, til 13,2 prosent i mai. Klesprisveksten økte 1 prosentpoeng, til 2,8 prosent. Prisstigningstakten for husleie, som har en betydelig vekt i KPI (18 prosent), økte med 0,5 prosentpoeng til 4 prosent. Vedlikehold og reparasjon av bolig gikk ned med 0,7 prosentpoeng til 2,6 prosent. Prisstigningstakten for møbler og tekstiler ble om lag halvert til henholdsvis 5,2 prosent for møbler og 12,8 prosent for tekstiler.

Uendrede boligpriser

Gjennomsnittsprisene for boliger var uendret fra april til mai (sesongjustert!) og var da 0,1 prosent høyere enn for ett år siden. Boligprisene var da fremdeles 0,4 prosent lavere enn toppen i august i fjor.

Boligprisene økte i Stavanger, Kristiansand og Oslo, men falt i Bergen, Tromsø og Trondheim. Sammenliknet med mai i fjor har prisene steget klart i Kristiansand og Stavanger og falt moderat i Trondheim og Tromsø. I Oslo og Bergen var prisene omtrent på samme nivå.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen falt noe fra mars til april, og ligger litt under nivået rett før pandemien. Nedgangen i april var litt større for leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten enn den øvrige (samlet sett). Den samlede industriproduksjonen i Norge har vært ganske stabil etter det første året med pandemi.

Høyere lønnsvekst for de med samme jobb 

Lønnsstatistikk fra SSB viser at veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn generelt er lavere enn dersom man bare ser på lønnsveksten for de som har stått i jobb i statistikkåret og året før. I gjennomsnitt for årene 2017 til 2022 har lønnsveksten vært 0,85 prosentpoeng høyere for de som har hatt samme jobb. Dette illustrerer at den individuelle lønnsveksten ofte vil være høyere enn veksten i tradisjonell lønnsstatistikk (årslønnslønnsvekst). Lønnstakerne som har hatt samme jobb, vil alle ha blitt ett år eldre i løpet av året, mens gjennomsnittsalderen i statistikken for alle lønnstakere sjeldent vil endre seg mye. Nye unge kommer til og eldre går ut av arbeidsstyrken. De i samme jobb vil av og til få justert lønna si opp på grunn av ansiennitet og økt erfaring/kompetanse. En annenmåte å se det på er at de som kommer inn i arbeidsstyrken har lavere lønn enn de som går ut.

Dersom man skal vurdere den gjennomsnittlige individuelle lønnsveksten, må man på en eller annen måte se bort fra det første arbeidsåret, ettersom lønnsveksten fra 0 til ett tall er uendelig. Det er grunn til å tro at den gjennomsnittlige individuelle lønnsveksten er enda høyere enn veksten for de i samme jobb, selv om man for eksempel bare ser på lønnsveksten fra og med det andre året etter sitt første arbeidsår. Årsaken til jobbytter er jo ofte høyere lønn, eller knyttet til forholdsom gir høyere lønn (for eksempel økt ansvar). 

SSB: Aktivitetsvekst som før, men høyere lønns og prisvekst

Hovedbilde i SSBs siste prognoser avviker ikke veldig mye fra prognosene i RNB, men de antar en høyere aktivitetsvekst i år og neste år til tross for en marginalt høyere arbeidsledighet. Anslagene er om lag som SSBs forrige prognoser, men lønns- og prisveksten er noe høyere. Fastlands-BNP ventes å øke med 1,3 prosent i 2023 og 1,6 prosent i 2024. Dette er henholdsvis 0,3 og 0,6 prosentpoeng høyere enn RNB, og konsistent med dette anslås veksten i sysselsettingen noe høyere enn i RNB. Selv med en vekst i sysselsettingen i år på 1,2 prosent regner SSB med at AKU-ledigheten vil stige fra 3,2 prosent i fjor til 3,7 prosent i år. RNB regner på sin side med en gjennomsnittlig AKU-ledighetsrate på 3,6 prosent i år. Begge regner med at ledighetsraten stiger med 0,1 prosentpoeng i 2024, og SSB anslår nivået i 2025 og 2026 som tidligere til 4,0 prosent.

Vekstimpulsene fra etterspørselssiden er som før svært moderate på de fleste områder. Av hovedgruppene er veksten i årsgjennomsnittet i år klart sterkest for oljeinvesteringer med en økning på 6 prosent, mens tradisjonell eksport ventes øke med 4,8 prosent. Svakest er utviklingen i boliginvesteringene med et fall på hele 7,4 prosent i 2023. Privat konsum er ventet å øke med 0,6 prosent.

SSB anslår nå at prisveksten (KPI) i år kommer opp i 5,6 prosent, mens årslønnsveksten ikke kommer høyere enn 5,3 prosent. Som tidligere regner de med en klar reallønnsvekst i 2024, ved at lønnsveksten faller til 4,9 prosent, mens prisveksten kommer ned i 3,0 prosent. Den underliggende prisveksten (KPI-JAE) ligger i begge år noe høyere enn KPI-veksten, og det ligger an til at både elpriser og oljepriser vil falle og gi negative impulser til prisveksten.

SSB legger til grunn at Norges Bank hever styringsrenta med til sammen 0,5 prosentpoeng fram til september slik at rentetoppen blir 3,75 prosent. Boliglånsrenta kommer da etter hvert noe over 5 prosent. Fra litt ut i 2024 ventes styringsrenta å bli satt noe ned og nå 2,0 prosent i 2026. 

Krona har styrket seg

Oljeprisen har vært ganske stabil denne uka og var fredag ettermiddag 76 dollar per fat. Krona har styrket seg denne uka og var fredag ettermiddag 2,4 prosent sterkere enn en uke tidligere. Kroneverdien av fondet har i løpet av uka vært godt over 15.500 mrd. kroner, men er nede i 15.100 mrd. koner fredag ettermiddag.