Publisert: 15.07.2019
Månedsvis nasjonalregnskap (MNR) viste en klar økning i BNP F-N fra april til mai. Dette var den tredje måneden på rad med relativt høy vekst, etter fire måneder med svak utvikling. I perioden januar-mai økte BNP Fastlands-Norge med 3 prosent fra de fem siste månedene i 2018 regnet som årlig rate. Dette er langt mer enn de 2,0 prosentene som kreves for å bli definert som en konjunkturoppgang. I følge MNR-tallene har oppgangen vart i 32 måneder. Både i mai og i et litt lenger tidsperspektiv er det næringsinvesteringer både i petroleumsvirksomheten og på fastlandet, boliginvesteringer og investeringer i offentlig forvaltning samt eksport som bidrar til oppgangen, mens utviklingen i privat konsum demper aktivitetsveksten. Det er en underliggende markert produksjonsvekst i alle hovedgrupper i næringslivet på fastlandet, mens produksjonsutviklingen i offentlig forvaltning ligger klart lavere. Nasjonalregnskapstallene peker i retning av at styringsrenta vil bli hevet etter sommeren.
Produksjonsindeksen for industrien i mai økte litt - etter kraftig oppgang i april, men markert nedgang måneden før. Den relativt kraftige underliggende industriveksten som startet sommeren i fjor ser dermed ut til å ha fortsatt så langt i år. Utviklingen styres helt av petroleumsrettet leverandørindustri, utenom den er industriproduksjonen samlet sett nærmest helt konstant siste 12 måneder. Til tross for økningen når leverandørvirksomheten inkluderes, var nivået i mai fremdeles 5 prosent lavere enn toppnivåene i 2014-2015. Dette henger sammen med at produksjonsnivået i leverandørvirksomheten fortsatt er svært mye lavere (rundt 15 prosent) enn toppnivåene for 4-5 år siden, mens produksjonsnivået i den øvrige industrien nå ligger om lag 4 prosent høyere.
Konsumprisindeksen (KPI) utviklet seg som forventet fra mai til juni. Fall i elektrisitetsprisene bidro til at12-månedersveksten i KPI gikk fra 2,9 prosent i april og 2,5 prosent i mai til 1,9 prosent i juni. Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), som ser bort fra energivarer og reelle avgiftsendringer, holdt seg på 2,3 prosent. For meg ser det dermed fremdeles ut til at prisveksten på årsbasis blir litt lavere enn de 2,4 prosentene som ble lagt til grunn i årets lønnsoppgjør.
Boligprisene (Eiendom Norge) steg 0,6 prosent i juni til et rekordhøyt nivå og lå da 4 prosent over nivået i juni 2017. Realboligprisnivået (hvor man ser boligprisene opp mot KPI) var imidlertid 3 prosent lavere enn toppnivået tidlig i 2017, men har økt litt siste 12 måneder. Boligmarkedet for landet som helhet fremstår fortsatt som i god balanse, og gir ikke signaler om særlig vekst i boligbyggingen.
SSBs kvartalstall for boligprisene viste en vekst på 1,0 prosent fra 1. til 2. kvartal, og 2,1 prosent fra 2. kvartal i fjor. Veksten fra 2. kvartal i fjor var høyest i Nord-Norge med 4,2 prosent, Hedmark og Oppland med 3,2 prosent og Sør-Østlandet med 2,9 prosent. I Oslo med Bærum steg prisene med 2,7 prosent. Trondheim og Vestlandet utenom Bergen var de eneste regionene hvor prisene i denne perioden gikk ned, med henholdsvis 2,0 og 0,5 prosent.