Uke 32: Konsumprisindeksen, industriproduksjon, renter, konkurser og markeder

Konsumprisindeksen (KPI)

12-månedersveksten i KPI økte til 6,8 prosent i juli, etter en veksttakt på 6,3 prosent i juni. Den underliggende prisveksten økte kraftig og 12-måndersveksten i KPI uten energivarer og justert for reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) gikk opp fra 3,6 prosent i juni til 4,5 prosent i juli.

Det var en svært kraftig økning i matvareprisene som i hovedsak bidro til den overraskende kraftige økningen i underliggende inflasjon. Økningen i 12-månedersveksten for matvarer og alkoholfrie drikkevarer bidro alene til å trekke KPI-veksten opp med 0,7 prosentpoeng. Matvareprisene økte mye også i juni og over disse to månedene er bidraget til KPI-veksten på 12-månedersbasis 1,0 prosentpoeng. I juli var matvareprisene over 10 prosent høyere enn i juli i fjor. 

Av andre varegrupper bidro også møbler klart til økningen i 12-månedersvekten, mens prisene på klær og overnatting trakk ned.

Energiprisene, som bidrar til å holde 12-månedersveksten høy, bidro likevel til å dempe økningen i KPI. Fra juni til juli økte spotprisen på kraft markert i sør, men falt til nær 0 i nord. Dette innebar et lite fall for elektrisitetsprisene i KPI som inkluderer nettleie, avgifter og strømstøtte. I tilsvarendee tidsrom i fjor økte elektrisitetsprisene, og dermed gikk 12-månedersveksten klart ned fra 28 til 18 prosent. Også prisene på drivstoff gikk litt ned fra juni til juli i år og klart opp mellom de samme månedene i fjor. Dermed var det klar nedgang i 12-månedersveksten også for drivstoff.

Når man ser på utviklingen i 12-månedersveksten i priser (korrigert for reelle avgiftsendringer) etter hovedgrupper av hvor produktene utenom energivarer kommer fra, har det gjennom de to siste månedene vært en klar økning fra «alle» norskproduserte varer, samt importerte jordbruksvarer. Tjenester og importerte varer utenom jordbruksvarer har derimot endret seg lite. Gjennom siste halvår, har det imidlertid vært økt prisstigningstakt i alle hovedgrupper utenom husleie.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen økte med 0,3 prosent i juni, men lå likevel 2,3 prosent lavere enn toppen i januar og 1,2 prosent lavere enn rett før pandemien. Sammenliknet med rett før pandemien er det den petroleumsrettede industrien som bidrar til nedgangen, med en nedgang på over 8 prosent, mens den øvrige industrien har økt med knappe 2 prosent.  

Renter

Det var ingen endring på flytende renter på utestående boliglån fra mai til juni, men de har økt 0,6 prosentpoeng gjennom det siste året. Denne typiske boliglånsrenta er likevel fremdeles nesten 0,7 prosentpoeng lavere enn rett før pandemien. For nye lån var det en liten renteøkning fra mai til juni.

Fra slutten av september i fjor har styringsrenta så langt økt med 1,25 prosentpoeng – fra 0. Det tar tid før den siste økningen på 0,5 prosentpoeng fra 23. juni slår fullt ut i rentene publikum står overfor.

Konkurser

Antall konkurser har økt de siste 2-3 kvartaler. Målt i antall sysselsatte har økningen fra bunnen i 3. kvartal i fjor til 2. kvartal i år vært på 42 prosent (tallene er ikke sesongjusterte). Dette kan høres foruroligende ut, men konkursnivået i 2. kvartal var 41 prosent lavere enn rett før pandemien (4. kvartal 2019) og 15 prosent lavere enn gjennomsnittet i de ti årene før pandemien.   

Markeder

Forrige ukes fall i oljeprisen er reversert denne uka og fredag kveld var prisen 98 dollar per fat. Det har bidratt til at også kronefallet siste uke er reversert og vel så det: Importveid var krona fredag litt sterkere enn årsgjennomsnittet for 2021. Kroneverdien av oljefondet er dermed redusert og var fredag formiddag 200 mrd. kroner lavere enn ved nyttår.