Publisert: 03.02.2023
Arbeidsmarked - NAV
Arbeidsledigheten endret seg lite fra desember til januar (sesongjustert!). Men NAV-tallene ga litt divergerende signaler om den helt presise utviklingen: Antall helt ledige gikk litt opp – med 0,4 prosent – mens antall helt ledige som andel av arbeidsstyrken gikk ned fra 1,7 til 1,6 prosent.
Bruttoledigheten – summen av helt ledige og personer på tiltak – økte 0,6 prosent, men utgjør fremdeles 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Summen av arbeidssøkere som også inkluderer de som ønsker å jobbe mer, utgjorde i januar 2,7 prosent, det samme som de foregående månedene.
Det var tilnærmet ingen geografiske forskjeller i utviklingen i arbeidsledighet.
Lønnsvekst – fra SSBs lønnsstatistikk
Årslønnsveksten var 4,2 prosent i 2022 i følge SSBs lønnsstatistikk, etter 3,7 prosent i 2021. Det er årslønns-tall som en fokuserer på i lønnsoppgjørene. Det finnes flere ulike kilder for «årslønn». Hovedprinsippene er like, men detaljene i beregningsoppleggene innebærer likevel forskjeller som av og til kan være betydelige. Det som regnes som «fasit» i lønnsoppgjørene er tallene som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene legger fram. Foreløpige tall er ventet om noen uker. I utvalgets rapport er det et vedlegg som forklarer forskjellene mellom de ulike lønnsstatistikkene.
Her er den foreløpig siste rapporten utgitt som NOU (pdf)
Gjennomsnittlig månedslønn i november i 2022 var 4,6 prosent høyere enn i november i 2021. Median-månedslønna økte imidlertid bare med 4 prosent. Lønnsveksten i denne perioden var høyest for de med høyest og lavest inntektsnivå, menslønnsveksten var lavest for de i midten med hensyn til lønnsnivå. Gjennomsnittslønna for de med de 10 prosent høyeste månedslønningene økte med 5,4 prosent, mens de med 10 prosent laveste lønningene økte 4,6 prosent.
November-månedslønningene i oljenæringen økte mest, med 7,6 prosent, mens den laveste var i undervisning med 2,3 prosent. Det siste er lite overraskende og illustrere en av flere problematisk sider ved denne statistikken: Utfallet av lønnsoppgjøret i kommunesektoren for lærergruppene er ikke avgjort ennå, og vil bli avgjort av Rikslønnsnemda. Det betyr at disse gruppene ikke har fått noen lønnsøkning fra tariffoppgjøret ennå, og en må regne med at nemdas kjennelse vil gi dem en lønnsøkning fra en eller annen dato i fjor. I så fall vil denne lønna bli etterbetalt, men aldri komme med i denne statistikken for månedslønn som kun baserer seg på bokførte tall. Slike dato-til-dato lønnstall er også problematiske ved at de forveksles med tall for årslønnsvekst. Det «relative» lønnsvekstforløp gjennom året er generelt forskjellig – både mellom næringer og over tid i den enkelte næring. I industrien var 12-månedersvekten i november-månedslønna 5,4 prosent.
Gjeldsvekst
Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, har økt og var i slutten av desember 5,5 prosent. Det var moderat økning i gjeldsveksten for alle de tre gruppene kommunesektoren, husholdningene og bedriftene. Både i bedriftene og i kommunesektoren er det en underliggende økning i gjeldsveksten, mens det er uklart om økningen for husholdningene var et blaff eller representerer et omslag til økende gjeldsvekst etter å ha falt siden sommeren 2021.
Renter
Gjennomsnittlig flytende rente på utestående boliglån økte 0,22 prosentpoeng gjennom desember, og var da oppe i 4,06 prosent. Innskuddsrenta økte i gjennomsnitt med 0,09 prosentpoeng gjennom desember og kom da opp i 1,69 prosent.
Styringsrenta i Euroområdet ble torsdag hevet med 0,5 prosentpoeng. Den europeiske sentralbanken varslet at de trolig vil øke renta med ytterligere 0,5 prosentpoeng til 3,0 prosent i mars. Også den engelske sentralbanken satte renta opp med 0,5 prosentpoeng denne uka, men de kom da opp i 4,0 prosent. Den amerikanske sentralbanken, FED, økte sin styringsrente med 0,25 prosentpoeng. De høye og økte internasjonale rentene er isolert sett et argument for høyere norske renter for å begrense svekkelsen av norske kroner.
Boligpriser
Boligprisene var i gjennomsnitt uendret fra desember til januar (sesongjustert) og var 0,3 prosent lavere enn for ett år siden. Sesongjustert var boligprisene i januar 2,5 prosent lavere enn toppen i august. Ujustert var boligprisene høyest i mai og de var 4,3 prosent lavere i januar.
Av de større byene var det prisnedgang der det var størst prisoppgangen i desember nemlig Trondheim, Tromsø og Bergen. Nedgangen i januar var fra 0,6 i Bergen til 1,3 prosent i Trondheim. I Oslo gikk prisene opp 0,2 prosent, mens de i Stavanger og Kristiansand økte med 0,8-1,0 prosent. De to sistnevnte har imidlertid en positiv 12-månedersvekst på rundt 4 prosent. Oslo ligger på -0,1 prosent, mens de øvrige tre har en nedgang på rundt 1,5 prosent.
Kompensasjon for økte kostnader i RNB
Regjeringen varslet fredag at de i Revidert nasjonalbudsjett for 2023 (RNB) vil fremme forslag om en pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år. Budsjettet blir dermed mindre stramt enn det det nå har sett ut til en stund. Det ble imidlertid ikke sagt noe om kompensasjon for det høyere prisnivået man kommer inn i 2023 med, enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet. For kommunene vil de økte kostnadene også ses opp mot hvordan skatteinngangen utvikler seg.
Energikommisjonens rapport
Kommisjonen skal se på norsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv. De var bedt om å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft samt at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.
Utvalget konkluderer med at det må handles raskt på mange fronter. Mer og raskere utbygging av fornybar energi, bedring av effektbalansen og energieffektiviseringen.
Mandatet kan kritiseres fordi de skal ta det for gitt at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Dermed legges det premisser for «energibehovet» som ikke trenger være i tråd med hva som er samfunnsøkonomisk fornuftig.
Helsekommisjonens rapport
Også denne kommisjonen mener det er behov for å handle raskt. Kommisjonens bakteppe er blant annet dystre demografiske utsikter med hensyn til utviklingen i arbeidsstyrken og behovene for helse og omsorgstjenester. Men det er også at andre viktige samfunnsforhold også krever mer arbeidskraft, blant annet knyttet til energi, klima og sikkerhet. Vi har flere sykepleiere og leger per innbygger enn de fleste andre land. En konklusjon er at antall helsepersonell per bruker/pasient/innbygger må ned – altså en effektivisering og redusert bruk.
Kommisjonen foreslår en rekke tiltak. De er også eksplisitte på noe de ikke foreslår; nemlig løse våre utfordringer ved å importere helsearbeidere fra utlandet. Ett argument mot en slik løsning er at det er lite sympatisk fordi landene som eventuelt skulle avgi slikt personell formodentlig har veldig god bruk for dem selv. Et annet er at slikt helsepersonell av ulike grunner plutselig kan ville ønske å dra «hjem».
Markeder
Verdien av oljefondet økte litt gjennom 2022. Det var imidlertid på grunn av nye innskutte oljeinntekter og en svekkelse av krona. Avkastningen av fondet i utenlandsk valuta er beregnet til minus 14,1 prosent eller 1.650 mrd. kroner.
Markedsbevegelsene har vært markerte denne uka. Verdien av oljefondet har satt nye rekorder, og var fredag formiddag oppe i over 13.850 mrd. kroner over 1.400 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet. Oljeprisen har falt fra 88 til 82 dollar per fat i løpet av uka. Importveid var krona torsdag ettermiddag 1,3 prosent svakere enn fredag i uke 4, 3,6 prosent svakere enn i slutten av fjoråret og 5,3 prosent svakere enn gjennomsnittet for i fjor. Kronesvekkelsen bidrar isolert sett til å øke den norske prisveksten, men også til å øke kroneverdien av oljefondet.
