Publisert: 19.04.2021

Arbeidsledighet (NAV)

Arbeidsledigheten går litt på «kryss og tvers». Antall helt arbeidsledige økte med 2300 personer eller 0,1 prosent fra før påske, mens antall delvis ledige falt med hele 5300 personer. Bruttoledigheten som inkluderer helt ledige og de på tiltak, og som er det ledighetsbegrepet man normalt legger størst vekt på, økte noe og utgjorde 4,9 prosent av arbeidsstyrken på tirsdag i denne uka. Når man legger til de delvis ledige er man oppe i 7,4 prosent. Dette målet på arbeidsledighet har falt litt i den senere tid, men steget noe fra et (lokalt) bunnivå i månedsskifte oktober/november. Sammenliknet med toppen noen uker etter nedstengningen i mars og april i fjor, er den samlede ledigheten mer enn halvert, mens den er om lag dobbelt så høy som før nedstengningen. NAV forteller at det på grunn av påsken kan være noe usikkerhet i tallene og som spesielt kan påvirke fordelingen mellom helt og delvis ledige.

Nasjonalregnskap – BNP

Aktiviteten (BNP) i Fastlands-Norge falt videre i februar med 0,5 prosent etter et fall på 0,8 prosent i januar. Fallet i januar er nå klart større enn ved forrige publisering (0,6 prosentpoeng). Ny informasjon har ført til at desember-tallet er revidert opp og januar-tallet ned. I februar i år var BNP Fastlands-Norge 2,3 prosent lavere enn samme måned i fjor, før de strenge smittevernstiltakene ble iverksatt for første gang. Et uendret aktivitetsnivå ut året, vil føre til en årsvekst på 1,6 prosent. Selv om BNP-nivået kan komme til å falle enda litt framover, vil veksten i store deler av privat tjenesteyting når smittevernstiltakene reduseres ganske sikkert bidra til en klart høyere vekst enn 1,6 prosent. Hvor mye er selvsagt svært usikkert og blant annet avhengig av forhold rundt smitte, mutasjoner og vaksinering. Mange andre faktorer kommer imidlertid også inn i bildet, utviklingen i utlandet, den økonomiske politikken og hvordan tradisjonelle økonomiske mekanismer påvirkes av de spesielle forholdene knyttet til korona.

Ser vi januar og februar under ett, er det ingen lyspunkter i etterspørselsbildet for hovedkomponentene. Det nærmeste man kan komme lyspunkt er at investeringene i vareproduserende fastlandsnæringer økte, men de samlede investeringene i fastlandsnæringene falt. Det var også vekst i eksporten av tjenester, men her er nivået fortsatt svært lavt. 

Hvor høyt må BNP komme før man kan være «fornøyd»? Isolert sett gjelder «jo større jo bedre», men med utgangspunkt i ønske om en stabil utvikling, er konjunkturnøytralt det en egentlig skal ønske. Det er dermed ingen grunn til å være fornøyd med å komme opp på tidligere produksjonsnivå. Mange betrakter aktivitetsnivået i februar i fjor som om lag konjunkturnøytralt. En fortsatt nøytral situasjon to år etter vil med et slikt utgangspunkt kreve at BNP øker med om lag 3 prosent, altså den underliggende veksten i økonomien gjennom to år. I februar 2021 betyr fallet på 2,3 prosent fra året før at nivået er om lag 3,8 prosent for lavt til at situasjonen kunne karakteriseres som konjunkturnøytral.

Som tidligere påpekt er jeg imidlertid også bekymret for at BNP-tallene overvurderer realitetene, slik at utfordringene kan være noe større (se uke 6). En annen utfordring med denne relativt enkle betraktningsmåten er at hverken den underliggende veksten i økonomien eller når konjunkturene er nøytrale er observerbare størrelser/observerbart. Hvis eller når en kommer opp i nivået til en bane som i dag oppfattes som konjunkturnøytral, kan en da komme til å argumentere for at den underliggende veksten har tatt seg opp, men at «det enda mangler litt». Og kanskje er det riktig. Eller ikke. Den underliggende vekstevnen kan ha økt mer enn man ser for seg i dag.

Strukturpolitikk kan sies å være tiltak som bidrar til endringer i økonomiens virkemåte og som dermed kan tenkes å løfte den underliggende økonomiske veksten og banen for et konjunkturnøytralt BNP-nivå. Et eksempel kan være pensjonsreformen som gjør det lønnsomt å utsette pensjonering. Reformen bidrar til flere ønsker å stå lenger i jobb og dermed er den maksimale potensielle arbeidsinnsatsen fra landets innbygger økt.

COVID-19-kostnader for norsk økonomi

Flere SSB-forskere har sammen med professor Steinar Holden gjort beregninger og anslag for korona-kommisjonen og funnet ut at pandemien har redusert BNP Fastlands-Norge med 145 mrd. kroner eller 4,7 prosent. Dette representerer imidlertid ikke det samlede norske tapet i inntekt. Tapet er større, ettersom prisene på norske eksportvarer har blitt lavere enn det de ellers hadde blitt, mens det ikke er opplagt at det samme har skjedd med det vi importerer: Pandemien har svekket bytteforholdet.

Oljefondet på sin side er blitt vesentlig mer verdt, til tross for rekordstore uttak. Det kan i stor grad trolig føres tilbake til at renta har falt. Imidlertid kan også forventningene til fremtidig avkastning ha falt som følge av langvarige negative virkninger på verdensøkonomien av pandemien. I rapporten pekes det på at denne negative effekten teller mer for norsk økonomi på lang sikt enn «dagens» økte markedsverdi.

At BNP ikke er et mål på velferd, er en viktig erkjennelse. Her får vi et godt eksempel ettersom noe av verdiskapingen i 2020 blant annet knyttet til behandling av covid-19-pasienter, smittesporing, karantenehotell og vaksinering. Det er virksomhet som kan betraktes som verdiløs uten pandemien, og har blant annet har kommet på bekostning av ordinær sykehusbehandling og rehabilitering av andre skader eller andre sykdommer. På den annen side: Når vi først fikk en pandemi –øker trolig velferden ned opphav i denne virksomheten langt mer enn det beregnede bidraget til BNP som i hovedsak tilsvarer kostnadene ved aktiviteten. 

Beregningen av fallet i BNP bygger i stor grad på de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2020 sett opp mot SSBs prognose fra desember 2019, den siste før pandemien. SSBs prognoser treffer aldri perfekt, og de foreløpige tallene må betraktes som mer usikre enn vanlig. Men til tross for betydelig usikkerhet er dette anslaget trolig det beste vi har i dag.

De finanspolitiske tiltakene i 2020 var en blanding av kompensasjon for manglende inntekter og økte utgifter og forsøk på å stimulere økonomien. Mange av tiltakene vil ha elementer av begge. SSB har beregnet at tiltakene isolert sett. har bidratt til å heve fastlands-BNP 0,5 prosent Uten tiltakene ville verdiskapingen på fastlandet falt 0,5 prosentpoeng mer enn de 2,6 prosentene de nå ser ut til å ha falt. SSB antyder at metodikken kan innebære at dette estimatet kan ha blitt litt for lav. De koronarealterte kostnadene i statsbudsjettet for 2020 anslås til 178 mrd. kroner.

Det samlede tapet for 2020-2023, som er langt mer spekulativt og usikkert, anslås til 330 mrd. kroner tilsvarende 11 prosent av BNP i et «normalår».

Boligpriser

SSBs kvartalsvise boligprisstatistikk viste en vekst i 1. kvartal på 3,4 prosent, mens veksten fra samme kvartal året før var 10,9 prosent. Veksten siste kvartal er litt høyere, mens 12-månedersveksen er litt lavere enn det som følger av Eiendom Norges månedsstatistikk. Forskjellene, som i stor grad skyldes om man vekter ulike segmenter med omsetningen av boliger eller beholdningen, må betraktes som små.   

Markeder

Det har den siste uka vært større bevegelser i markedene enn på en stund. Oljeprisen gikk markert opp midt i uka, og har deretter ligget nær toppnivåene som en så for en måned siden med 67 dollar per fat. Krona har svingt i verdi denne uka, men stort sett styrket seg. På fredag var krona importveid 1 prosent sterkere enn forrige fredag og sterkere enn noen gang i 2020 og 2021. Det bidrar isolert sett til å trekke inflasjonen i 2021 ned. Oljefondet kom mandag opp i en ny rekord med over 11.300 mrd. kroner, men har deretter falt litt tilbake og var fredag formiddag knappe 100 mrd. kroner lavere.