Uke 23: Den moderate konjunkturoppgangen går mot slutten ifølge SSB

De månedlige tallene fra Nasjonalregnskapet viste kraftig vekst i BNP Fastlands-Norge fra mars til april, men månedstallene svinger såpass mye at de ikke kan tillegges stor vekt. I perioden januar-april økte BNP Fastlands-Norge med 2,5 prosent fra de fire siste månedene i 2018 regnet som årlig rate. Veksten er over trendvekst for fastlandsøkonomien, og dermed over det som kreves for å bli definert som en konjunkturoppgang. Tradisjonell vareeksport og turisme, samt oljeinvesteringene og boliginvesteringene økte klart, mens investeringene i fastlandsnæringene falt. 

Produksjonsindeksen for industrien i april viste kraftig oppgang, etter en markert nedgang måneden før. De store svingningene kan skyldes problemer med å korrigere for påsken. Etter kraftig vekst gjennom fjoråret har produksjonsnivået i årets fire første måneder vært ganske stabilt hvis man ser mars og april under ett.

Boligprisene steg 0,5 prosent i mai, og prisene lå da 1,8 og 2,7 prosent over nivået i samme måned henholdsvis ett og to år tidligere. Den moderate utviklingen kommer til tross for stor omsetning i markedet, med rekordmange solgte boliger både i mai og hittil i år. Realboligprisnivået var anslagsvis 4 prosent lavere enn toppnivået i februar 2017, og realprisveksten på 12-månedersbasis er også svakt negativ. Boligmarkedet for landet som helhet fremstår dermed som i god balanse.

SSBs siste makro-prognoser nedjusterer veksten framover som følge av et mer pessimistisk syn på utviklingen i verdensøkonomien. God vekst i næringsinvesteringer inkludert oljenæringen og fastlandseksport i år, avløses av en svakere utvikling. Dette kompenseres i noen grad av økt etterspørsel fra husholdningene som nyter godt av en god reallønnsvekst og økt sysselsettingsrate. Vurderingen ser også ut til å være at det er vesentlig mer sannsynlig at det går klart dårligere enn klart bedre med både norsk og internasjonal økonomi. Prognosen omtaler utviklingen som konjunkturnøytral fra og med 2020 og ut 2022, med AKU-ledighet nær dagens nivå og en lønnsvekst på 3,5 prosent og en prisvekst på 2,0 prosent eller litt lavere. I år anslås lønnsveksten til 3,3 prosent og KPI-veksten til 2,5 prosent. Det legges til grunn en meget moderat økning i rentene framover: I prognosene flater pengemarkedsrenta ut på 2,1 prosent litt ut i neste år og den typiske boliglånsrenta ligger 1,5 prosentpoeng høyere.