Publisert: 04.04.2022
NAV-ledighet
Andelen av arbeidsstyrken som er helt ledige kom i mars ned i 1,9 prosent, og har ikke vært lavere siden 2008. Inkluderes de på tiltak var (brutto-)arbeidsledigheten 2,4 prosent. Også andelen delvis ledige gikk ned i mars, men der er nivået på linje med gjennomsnittet siste 10 år før pandemien. Den totale ledigheten er likevel også lavere enn noen gang siden 2008.
Varekonsum
Varekonsumet (varekonsumindeksen – VKI), som står for noe under halvparten av det samlede konsumet, falt 0,9 prosent i februar og er med det knappe 7 prosent høyere enn i februar 2020. Sammenliknet med det gjennomsnittlige varekonsumet i 2021, var likevel februar-nivået 4,5 prosent lavere. Hvordan varekonsumet i 2022 vil bli samlet sett sammenliknet med 2021, vil i tillegg til mernormale mekanismer også påvirkes av tilgangen på nye el.biler ettersom mange fabrikker sliter med tilgangen på komponenter. Slike bilkjøp har imidlertid ikke veldig store effekter på aktivitetsutviklingen i norsk økonomi. Langt mer avgjørende er hvor sterk veksten i det innenlandske tjenestekonsumet blir.
Varehandelsindeksen som ikke inneholder kjøp av biler og elektrisitet, falt i februar litt mer enn VKI og er knappe 5 prosent høyere enn rett før pandemien.
Gjeldsvekst
Gjeldsveksten i kommunesektoren gikk på 12-månedersbasis litt ned i februar, til 5,9 prosent etter en klare økning i januar. Gjeldsveksten i kommunesektoren gikk ned gjennom de tre siste kvartalene av 2021 og har i starten av 2022 vært klart lavere enn i de tre foregående årene, bortsett fra i desember i fjor.
Gjeldsveksten i bedrifter gikk markert ned i februar til 4,2 prosent, som er det laveste på 12 måneder. Dette peker i retning av relativt svak utvikling i investeringene og indikerer at renteøkningen «virker» overfor bedriftene. Gjeldsveksten i husholdningene er for tiden ganske stabil og gikk litt opp i februar. I et historisk perspektiv er gjeldsveksten i husholdningene likevel forholdsvis lav.
Renter
Flytende boliglånsrente for utestående lån gikk opp 0,1 prosentpoeng i februar, til 2,17 prosent. Gjennomsnittsrenta har dermed økt med 0,4 prosentpoeng i løpet av siste halvår. Det tilsvarer 80 prosent av økningen i styringsrenta før siste rentemøte og bare litt over halvparten hvis den siste økningen i styringsrenta tas med. Det er vanlig at det tar tid før endringer i styringsrenta slår fullt ut i rentene publikum står overfor. Innskuddsrentene for husholdningene økte også i februar, men bare med 0,04 prosentpoeng til 0,42 prosent i gjennomsnitt. Økningen siste halvår har vært meget beskjeden (0,12 prosentpoeng), noe som må ses på bakgrunn av at rentene på innskudd ikke gikk like mye ned som styringsrenta i begynnelsen av pandemien.
Ukraina-pakke
Regjeringen la fredag fram en Ukraina-pakke på 14,4 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 0,4 prosent av BNP Fastlands-Norge. Av denne pakken skal 10,7 mrd. kroner dekke kostnader knyttet til ukrainske flyktninger, 3,5 mrd. kroner går til ulike til beredskapstiltak inkludert forsvaret, mens vel 200 millioner kroner er støtteordninger til næringslivet i Øst-Finnmark som rammes spesielt hardt av sanksjonene mot Russland r. Regjeringen vil forsøke å få en bred støtte i Stortinget for denne pakken. En mulig inndekning kan komme i Revidert nasjonalbudsjett i mai.
Vanlig lønn
SSB påpeker i en artikkel at en kan føle seg unødvendig «langt nede» i lønnsfordelingen ved å sammenlikne seg med gjennomsnittslønna. Gjennomsnittslønna trekkes nemlig kraftig opp av de med ekstremt høy lønn, og hele 60 prosent av befolkningen har en lavere lønn enn gjennomsnittet. Gjennomsnittslønna uten overtidsbetaling (omregnet til heltid for deltidsansatte) på årsbasis er 610.000 kroner. Medianlønna, lønna hvor like mange tjener mer som mindre, er 60.000 lavere – altså 550.000 kroner. Den mest «vanlige lønna» er imidlertid enda betydelig lavere, anslagsvis rundt 500.000 kroner.
Her finner dere artikkelen: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge
Barn i familier med vedvarende lavinntekt
Andelen barn som bor i familier med vedvarende lav inntekt var uendret fra 2019 til 2020, på 11,7 prosent, men andelen er nesten 3 ganger så stor som i år 2000. Vedvarende lavinntekt defineres som å ha mindre enn 60 prosent av medianinntekten per forbruksekvivalent i tre år. Forbruksekvivalenter tar utgangspunkt i en enslig voksen og baserer seg på at barn trenger mindre enn voksne og at det er stordriftsfordeler. En familie med to voksne og to barn tilsvarer for eksempel 2,1 ganger en enslig voksen og må derfor ha litt mer enn dobbelt så høy inntekt for å ha det like bra materielt.
Kommunesektorens koronakostnader i 2021
Arbeidsgruppen fra kommunesektoren/KS og staten har kommet fram til at de nødvendige korona-relaterte merkostnader og mindreinntekter i 2021 for kommunesektoren var 16,1 mrd. kroner. Staten har kompensert kommunesektoren med 15,7 mrd. kroner. Det kan dermed se ut som om det var en liten underkompensasjon i 2021, mens sektoren i 2020 trolig ble overkompensert med et noe større beløp.
Se https://www.ks.no/pressemeldinger/anslar-kommunesektorens-koronautgifter-til-16-milliarder-i-2021/ for en nærmere gjennomgang
Markeder
Oljeprisen har falt markert i løpet av uka, men er fremdeles så høy som 105 dollar per fat fredag ettermiddag. I tråd med oljeprisnedgangen har krona svekket seg med nær 2 prosent (importveid). Dette har bidratt til at kroneverdien av oljefondet har steget siste uke, og var fredag «bare» 700 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet.
