Nasjonalregnskapet viser et halvt år med samme aktivitetsnivå

Fastlands-BNP falt med 0,2 prosent i februar og var med det bare 0,2 prosent høyere enn i september i fjor. Aktivitetsnivået var 4,3 prosent høyere enn rett før pandemien i februar 2020. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 1,4 prosent, som er lavere enn det SSB og Finansdepartementet har regnet som den langsiktige veksten. Målt med BNP var dermed konjunktursituasjonen svakere enn rett før pandemien. Likevel er arbeidsledigheten betydelige lavere. Det er dermed ikke rimelige å konkludere med at konjunktursituasjonen er svakere.

Veksten i fastlands-BNP for januar ble revidert opp med 0,3 prosentpoeng, fra et fall på 0,2 prosent til en økning på 0,1 prosent. SSB opplyser at man må regne med større revisjoner enn normalt i sesongjusterte måneds- og kvartalstall. Det skyldes både at informasjon i perioden mars 2020 til mars 2022 som følge av pandemien ikke er brukt til å generere sesongfaktorer og at en har tatt inn nye indikatorer.

Privat konsum økte noe i februar etter et markert fall i januar. Januar-fallet har med tilpasninger til økte avgifter på elbiler som medførte ekstremt mange kjøp mot slutten av fjoråret. Selv om bilkjøpene økte i februar – var de fremdeles relativt lave i en «historisk» sammenheng. Dette har bidratt til at varekonsumet bare er marginalt høyere enn rett før pandemien. Tjenestekonsumet er noe høyere enn før pandemien, men slett ikke veldig mye. Nordmenns kjøp i utlandet er på sin side fortsatt vesentlig lavere enn før pandemien. Samlet er privat konsum litt lavere enn før pandemien  

Investeringene har falt klart i de to siste månedene. Litt overraskende viser tallene en markert nedgang for oljeinvesteringene, mens investeringene i fastlandsnæringene falt litt i februar etter en marginal økning i januar. Både boliginvesteringene og offentlige investeringer har falt noe i disse månedene. I februar lå begge disse investeringene noe under nivået fra før pandemien, mens oljeinvesteringene lå langt under. Investeringene i fastlandsnæringene lå derimot klart over nivået i februar 2020, og det gjaldt spesielt for industrien.

Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester gikk opp i februar etter en noe kraftigere nedgang i januar. Sammenliknet med før pandemien har denne delen av eksporten økt litt mer enn fastlands-BNP.

Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), økte på 12-månedersbasis klart fra 5,9 prosent i februar til 6,2 prosent i mars. Det er likevel 0,2 prosentpoeng lavere enn toppen i januar. Økningen i mars kan knyttes til utviklingen for importerte varer som økte klart i pris både som 12-månedersvekst og fra måneden før. Høy prisvekst i utlandet samt en betydelig svekkelse av krona gjennom det siste året er viktige faktorer bak utviklingen.

Veksten i den totale konsumprisindeksen (KPI) økte fra 6,3 prosent i februar til 6,5 prosent i mars, 1,0 prosentpoeng lavere enn toppen i oktober i fjor. Elektrisitetsprisen økte litt i mars, som følge av klar prisøkning i Nord- og Midt-Norge, mens prisene i sør falt. Strømstøtten bidro til å senke KPI-veksten i februar med 0,9 prosentpoeng. Drivstoffprisene økte også litt, men vesentlig mindre enn fra februar til mars i fjor. Utviklingen er godt i tråd med TBUs prognose som ga en årsvekst i KPI på 4,9 prosent i 2023.

12-månedersveksten i KPI-JAE etter leverende sektor, viser en fortsatt økning for husleier som gradvis har steget 1,7 prosentpoeng gjennom de 15 siste månedene til 3,3 prosent. Prisveksten for øvrige tjenester falt marginalt fra februar til mars. Norskproduserte varer (utenom energivarer) falt også litt, mens prisveksten på importerte varer økte klart – både for jordbruksvarer og resten.

12-månedersveksten for matvarer var i mars 8,8 prosent. Prisveksten har gått ned med over 30 prosent etter toppen i oktober 2022.

Byggekostnader

Materialprisene falt med 0,5 prosent i mars noe som bidro til at byggekostnadene i alt falt med 0,3 prosent. Marsindeksen lå 6,0 prosent over tilsvarende i fjor, ned fra 7,0 prosent i forrige måned. Utviklingen i materialpriser framover vil trolig påvirkes av sterke, men motstridene effekter: Lavere råvarepriser og svakere krone. Begge vil påvirke norske priser med en tidsforsinkelse, og jeg antar at faktorene som trekker prisveksten ned vil være de sterkeste i slik at 12-månedersveksten stort sett vil falle framover. Dette regner jeg med også vil gjelde totalindeksen selv om veksten i lønnskostnadene må forventes å øke noe.  

Boligpriser

I gjennomsnitt økte boligprisene med 0,5 prosent fra februar til mars (sesongjustert) og var 0,2 prosent lavere enn for ett år siden. Sesongjustert var boligprisene i februar 1,2 prosent lavere enn toppen i august.

Det var i mars en klart høyere prisvekst i Oslo, Stavanger og Kristiansand, enn i resten av landet, mens prisene i Bergen falt med 0,5 prosent. I Trondheim og Tromsø var prisene nær nivået i februar. 12-månederspris-veksten følger det samme mønsteret, men prisveksten i Stavanger og Kristiansand har vært vesentlig høyere enn i Oslo. Kristiansand lå på topp med 6,1 prosent, mens Tromsø på bunn hadde en nedgang i prisene på 2,5 prosent.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen var uendret fra februar til mars. Industriproduksjonen har gått svakt ned gjennom de to siste årene. For leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten har det imidlertid vært en tendens til økende produksjon, mens øvrig industri har vist nedgang.

Markeder   

I de to siste ukene har det vært mye bevegelser i markedene. Oljeprisen har steget gjennom de to siste ukene og var fredag 87 dollar per fat, 7 dollar høyere enn for to uker siden. Krona har svingt en del gjennom påskeuka og uka etter, men var fredag bare litt sterkere enn fredag før påske (palmefredag). Verdien av oljefondet har svingt mye og var tidlig i uke 15 oppe på over 14.500 mrd. kroner – ny rekord. Verdien av fondet har deretter falt og var fredag ettermiddag 14.350 mrd. kroner. Det er likevel 200 mrd. kroner mer enn for to uker siden.