Les mer
-
Krevende kommuneøkonomi
KS’ budsjettundersøkelse viser at økonomien i landets kommuner fremdeles vil være krevende i 2021. Små og mellomstore kommuner må gjøre de største innstrammingene neste år.
-
Gi kommunene økt handlingsrom for framtidens utfordringer
- Økonomien i kommunesektoren har gradvis blitt mer presset og mange kommuner og fylkeskommuner var alt før pandemien i en krevende situasjon, mener KS' landsstyre i en uttalelse.
-
Konsekvensene av statsbudsjettet for 2021
I dette notatet oppsummerer KS konsekvensene av statsbudsjettet for kommuner og fylkeskommuner.
-
Kommunene får koronakompensasjon
- Vi ser positivt på at kommuner og fylkeskommuner i dag 29/10 har fått varsel om hva de kan forvente av ekstra midler for å dekke koronakostnadene. Det vil styrke sektorens muligheter til å planlegge godt for første halvår i 2021, sier Bjørn Arild Gram.
-
Mindre penger gir dårligere tilbud
Regjeringen kutter i tilskudd til omsorgstjenester på en side og mener «det ikke går utover tjenestene» på den andre. Når kommunene får mindre å rutte med, rammer det tilbudet til innbyggerne, skriver Bjørn Arild Gram, styreleder i KS.
-
Tjenestetilbudet under press
- Smittevernsarbeid og økt sykefravær legger press på de ordinære oppgaver og tjenester kommunesektoren skal levere, sa styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.
-
KS og KMD med rapport om koronakostnader
Fredag 16. oktober presenterte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og styreleder Bjørn Arild Gram en rapport om merutgifter og tap av inntekter i kommunene som følge av koronapandemien.
-
Høringsnotat om statsbudsjettet for 2021
KS har sendt et høringsnotat om statsbudsjettet for 2021 til finanskomiteen og kommunalkomiteen på Stortinget.
-
Økonomien strammere enn regjeringens anslag
Regjeringen la i vår til grunn at kommunene kunne spare over ni milliarder kroner i 2020 på grunn av lavere pris- og lønnsvekst, den såkalte deflatoren. Ny rapport viser at kommunenes innsparing er 2,2 milliarder lavere.
-
Åtte ordførere og en fylkesordfører - samme budskap
Under et besøk til Rogaland kunne ordførerene og fylkesordføreren alle fortelle samme historie: - Det begynner å bli svært vanskelig å levere tjenester som normalt uten å vite hvordan koronautgiftene vil bli kompensert.
-
Ikke lønnsomt å innføre utskillingsplikt
Det er hverken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nødvendig som følge av EØS-avtalen å skille ut tjenester kommuner yter i konkurranse med private aktører.
-
Prognose for kommunal deflator i 2020 og 2021
Oppdatert anslag for veksten i kommunal deflator er 1,7 prosent i 2020 og 2,7 prosent i 2021. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet om utviklingen i år og i enda større grad til neste år.
-
Står klare med 70 veiprosjekter
KS og NHO ber regjeringen prioritere vedlikehold av fylkesveier i budsjettet for 2021. Det er viktig både for å styrke næringslivet og trygge arbeidsplasser.
-
Økt lånegjeld og svekket økonomiske handlingsrom i kommunene i 2019
Kommunenes netto lånegjeld økte med over 30 mrd. kr. i 2019. Gjelden tilsvarer 82,4 prosent av driftsinntektene, opp 3,6 prosentpoeng fra 2018. Det økonomiske handlingsrommet ble samtidig svekket, og en av fem kommuner har nå lite økonomisk handlingsrom.
-
Regjeringen åpner for å oppheve kommunale boligstiftelser
- Dette er svært positivt i en sak KS har arbeidet for lenge. Nå ser det ut til at de tidligere boligstiftelsene kan få en plass i kommunens boligpolitikk som tjener innbyggerne på en god måte, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.
-
Fortsatt usikker kommuneøkonomi
Regjeringspartiene (H, V og KrF) og FrP, som har flertall i Stortinget, har presentert resultatet av forhandlingene om kommuneproposisjonen 2021.
-
Stortinget bør forsterke tiltakspakken
KS har i brev til finanskomiteen påpekt at tiltakspakken til vedlikehold bør økes og at fylkeskommunene får mer midler til regional næringsutvikling.
-
Kommunesektoren må brukes sterkere
Regjeringen foreslår å øremerke 2,5 milliarder kroner til vedlikeholdstiltak i kommunene. Stortinget har tidligere enstemmig bedt om en tiltakspakke minst på størrelse med tiltakspakken etter finanskrisen i 2009 som da var på fire milliarder kroner.
-
Økonomiske effekter av korona – RNB sammenlignet med KS
Regjeringen har i RNB kommet frem til et annet tall enn KS på kommunesektorens økonomiske tap som følge av koronautbruddet. Her forklarer vi forskjellen.
-
Lavere lønns- og prisvekst demper fallet i frie inntekter
Kommunesektorens skattetap på grunn av covid-19-krisen antas per 30. april å bli rundt 9 mrd. kroner, men realverdien av de frie inntektene trenger ikke bli redusert med mer enn rundt 3,5 mrd. kroner.