Publisert: 04.02.2022
Nedenfor gjengis deler av brevet av 4. februar 2021 (saksnr. 15333132). Hele brevet kan lastes ned her:
KS' støtteskriv for Gjerdrum kommune ved vurdering av mulig tiltale (saksnr. 15333132)
KS har fått innsyn i siktelsen, men ikke de øvrige politidokumentene. Selv om KS har begrenset innsikt i det
konkrete saksforhold, ønsker KS som kommunesektorens interesseorganisasjon – basert på den kunnskap
vi har - å gi uttrykk for at det verken synes å være hensiktsmessig eller grunnlag for siktelsen. KS vil også
sterkt anmode om at det ikke tas ut tiltale.
Det fremstår både uheldig og urimelig at en kommune som ble hardt rammet og har stått på for
innbyggerne skal bli bøtelagt i ettertid. Vi vil også peke på at man i slike saker som skredulykken i Gjerdrum
kommune ikke står overfor en situasjon der kommunen har søkt å oppnå egen vinning, slik situasjonen
som regel vil være der det reises tiltale mot en virksomhet. Gjerdrum som lokalsamfunn er hardt rammet
av saken, og KS kan derfor verken se at individuelle eller allmennpreventive hensyn tilsier å ta ut verken
siktelse eller tiltale i saken. Enhver kommune vil gjøre det som er mulig for å hindre at slike hendelser
skjer igjen.
KS mener at klargjøring av ansvarsforhold knyttet til naturskadeloven må skje etter andre prosesser enn
en straffesak.
Det skal nedenfor nærmere redegjøre for det generelle regelverket som gjelder for naturskadeområdet. KS vil også fremheve det strenge skyld- og beviskravet som gjelder på strafferettens område, og at det
beror på et nærmere hensiktsmessighetsvurdering hvorvidt det er aktuelt med foretaksstraff. Ved
foretaksstraff er det krav om subjektiv skyld, jf. Høyesteretts dom av 15. april 2021 (HR-2021-797-A). I
tillegg kommer det strafferettslige lovkravet til anvendelse med styrke – straffebudet som er overtrådt må
være klart. I slike saker som denne er pliktene og ansvaret imidlertid neppe tydelige nok til at eventuelle
overtredelser egner seg for strafforfølgelse. Vi viser blant annet til NVEs høringsuttalelse til naturskadeloven der NVE presiserer at det er «behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å
forebygge naturulykker».
Det er langt fra unikt at kommuner mottar meldinger, varsler og andre henvendelser om forhold som det i
ettertid viser seg burde vært fulgt opp annerledes. Henvendelsene hver for seg behøver ikke nødvendigvis
å utløse et krav om tiltak, men når de ses i sammenheng kan det være annerledes, særlig hvis slike
henvendelser kommer nær hverandre i tid. Men selv om kommunen skulle ha en plikt til å følge opp, er
det for det første uklart hva en slik plikt består i, og for det andre vil det fortsatt være langt igjen før det vil
være straffbart at en kommune ikke har fulgt opp henvendelsene på en særskilt måte. Brudd på
naturskadeloven er, til forskjell fra en del andre sektorlover (som forurensningsloven), ikke underlagt
straffebestemmelser i loven. De generelle straffebestemmelsene i siktelsen er innrettet mot andre
situasjoner enn det en står overfor her. For eksempel gjelder straffeloven av 2005 § 173 forsettlig
«misbruk av offentlig myndighet».
Dersom situasjonen i Gjerdrum kommune skulle vært straffbar, vil dette få alvorlige konsekvenser for
samfunnsutviklingen som kommunene skal ivareta.
