Publisert: 02.03.2018
- Dette bidrar til klargjøring på et område det tidligere har vært knyttet usikkerhet til, sier advokat i KS Kristine Røed Brun.
KS sendte i fjor høst et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) der det ble bedt om avklaring på to spørsmål om kommunesammenslåing og offentlige anskaffelser.
Overføring av rettigheter og plikter
Det første spørsmålet fra KS var om rettigheter og plikter i kontrakter overføres til den nye kommune ved kommunesammenslåing eller om dette krever samtykke fra medkontrahenten (leverandøren).
Her svarer departementet følgende:
«Etter departementets vurdering må et generelt, ulovfestet kontinuitetsprinsipp legges til grunn ved kommunesammenslåinger, slik at det heller ikke er krav om samtykke fra medkontrahenten for å overføre kontrakter til den nye, sammenslåtte kommunen.»
Videreføring av kontrakten
Det andre spørsmålet fra KS var om en endring på oppdragsgiversiden ved kommunesammenslåing «i seg selv» (altså uten av det gjøres endringer i for eksempel avtalens volum), vil være et hinder for å videreføre en avtale?
Her svarer departementet følgende:
«Vi kan ikke se at en videreføring av kontrakten i ny kommune nødvendigvis fører til mindre konkurranse, mindre forutberegnelighet eller brudd på kravet om likebehandling av leverandørene. Etter KMDs syn oppstiller ikke Pressetext-dommen og de anskaffelsesrettslige grunnprinsippene noe forbud mot videreføring av kontrakter ved endring i kommunestrukturen og skifte av kommunenavn ved sammenslåinger.»
Videre skriver departementet at regelen om endringer på leverandørsiden i anskaffelsesforskriften §§ 28-1 første ledd bokstav e og 28-2 første ledd bokstav d må gjelde analogisk ved endringer som følge av omstruktureringer på oppdragsgiversiden, som for eksempel en kommunesammenslåing.
I tillegg kommer departementet med noen refleksjoner rundt KOFA-sak 2017/56 (sammenslåing mellom Tjøme og Nøtterøy og spørsmål om utvidelse av eksisterende kontrakt) og sammenhengen med anskaffelsesforskriften § 28-1 bokstav d. Sistnevnte er en bestemmelse som regulerer endringer oppdragsgiver kan gjøre uten å gjennomføre en ny konkurranse når endringen er nødvendig og skjer som følge av utforutsette omstendigheter og ikke overstiger 50 prosent av opprinnelig kontraktsverdi.
