Høyesterett om pasientsnoking: Saklig grunnlag for oppsigelse

Helsefagarbeideren var kjæreste med pasientens eksmann. Hun begrunnet innsynet i journalen med at hun hadde et anstrengt forhold til pasienten og ønsket å vite hvor hun var innlagt for å unngå å treffe henne på sykehuset. Innenfor en tidsramme på fire minutter gjorde hun oppslag i fem dokumenter i journalen. Retten kom til at innsynet i journalen var mer omfattende enn hennes forklaring tilsa.

Betydningen av journalsnokingen og andre forhold

Høyesterett kom til at overtredelse av forbudet i helsepersonelloven § 21 a representerte et alvorlig pliktbrudd, men tar ikke direkte stilling til om bruddet på bestemmelsen i seg selv var tilstrekkelig til å begrunne oppsigelsen. I skjerpende retning la Høyesterett vekt på at helsefagarbeideren hadde et anstrengt forhold til pasienten og således var en hun kjente. Det ble videre vektlagt at hun hadde hatt en nedlatende SMS-utveksling med pasienten når vedkommende konfronterte henne med snokingen. Høyesterett la også en viss vekt på at helsefagarbeideren ikke selv orienterte arbeidsgiver om forholdet når dette ble oppdaget.

Adgangen til å trekke inn forhold som ikke fremgår av begrunnelsen

De to siste forholdene fremgikk ikke av begrunnelsen for oppsigelsen. Dommen er derfor klargjørende for så vidt gjelder adgangen til å trekke inn forhold i etterkant som ikke direkte fremgår av arbeidsgivers begrunnelse for oppsigelsen. Det fremgår imidlertid at denne adgangen er snever:

Det avgjørende faktiske grunnlaget for domstolsprøvingen er opplysningene som forelå da arbeidsgiveren besluttet oppsigelse, og som motiverte arbeidsgiveren på oppsigelsestidspunktet, jf. Rt-1996-1401.

Det er likevel ikke utelukket å supplere med nye opplysninger som kommer frem umiddelbart etter oppsigelsen, og som står i nær sammenheng med det faktiske grunnlaget som arbeidsgiveren har begrunnet oppsigelsen med.

I den konkrete vurderingen peker Høyesterett på:

Både unnlatelsen av å varsle og SMS-utvekslingen ligger imidlertid naturlig i forlengelsen av bruddet på § 21 a, og må etter mitt syn kunne tillegges vekt slik lagmannsretten har gjort. Opplysningene representerer ikke noe nytt faktum, men knytter seg til og inngår som et element i bruddet på forbudet.

Betydningen av vedtak fra Helsetilsynet

Arbeidsgiver gikk til oppsigelse før det ble kjent hvilken betydning forholdet ville få for helsefagarbeiderens autorisasjon. Hun fikk senere en advarsel av Helsetilsynet for brudd på § 21 a og mente dette utelukket at arbeidsgiver kunne gå til oppsigelse. Høyesterett var ikke enig i dette og viser til at det er to ulike regelsett som bygger på hver sin lovgivning der ulike hensyn gjør seg gjeldende.

Høyesterett utelukker likevel ikke at et vedtak fra Helsetilsynet kan ha relevans i vurderingen av om det er grunnlag for oppsigelse som følge av brudd på helsepersonelloven. Det vises til at Helsetilsynets vedtak “kan gi en viss veiledning om alvoret i pliktbruddet, bedømt ut fra de hensyn som ivaretas ved tilsynsvirksomheten.”

Høyesterett konkluderer med at pliktbruddet er så grovt at en oppsigelse ikke vil være en uforholdsmessig reaksjon.

KS' vurdering av dommen

Det må vurderes konkret om pasientsnoking kan gi grunnlag for oppsigelse.

Selv om Høyesterett også vektlegger andre forhold enn selve bruddet på helsepersonelloven § 21 a, innebærer ikke det at slike omstendigheter er nødvendig for at oppsigelsesgrunnlag kan foreligge. Innsynet i denne saken gjaldt én pasient og innsynet var begrenset innenfor en tidsramme på fire minutter. Oppslag i flere pasienters journaler og/eller over tid, kan innebære et grovere brudd på § 21 a, enn hva tilfellet var i denne saken. Videre antar vi at det i mange tilfeller med pasientsnoking vil være en relasjon eller kjennskap til pasienten som vil kunne vektlegges i skjerpende retning selv om det ikke er en tilsvarende relasjon som i denne saken.

Selv om dommen åpner opp for å trekke inn forhold som ikke direkte fremgår av begrunnelsen for oppsigelsen, er det viktig å merke seg at adgangen er snever. Vi anbefaler derfor fortsatt at begrunnelsen for oppsigelsen er grundig gjennomtenkt og fremgår av oppsigelsesvedtaket.

Det er ellers ikke noe nytt at valg av reaksjon må vurderes konkret og i utgangspunktet uavhengig av om Helsetilsynet har gitt en reaksjon.

Les hele dommen her