Vi må sikre innbyggerne legevakt

Av Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS

Onsdag 16.9 ble det brudd mellom Legeforeningen og KS i forhandlingene om særavtalen, som blant annet regulerer legevakt. «KS mangler helt oversikt og bidrar ikke med et eneste forslag for å redusere den enorme arbeidsbelastningen i legevakt. I stedet toer de sine hender og peker på staten(..).», skriver leder av legeforeningen, Marit Hermansen, i en pressemelding.

Legeforeningen vil at ut over et gjennomsnitt på sju timer per uke, skal fastleger selv kunne velge om de vil ha legevakt. Det er selvfølgelig forståelig at legene vil ha kontroll over arbeidstiden sin og å kunne forhandle seg til bedre lønn når de må jobbe flere vakter enn de ønsker.

Innbyggerne risikerer å stå uten legevakt

Men hele systemet bygger på at fastleger skal gå legevakt. I legeyrket, som i mange andre yrker, er vaktordninger en viktig del av arbeidet. Da er det ikke mulig å overlate til den enkelte lege å velge når han eller hun skal jobbe. I praksis ville det bety at innbyggerne i enkelte kommuner risikerer å stå uten legevakt når de trenger akutt hjelp. Kommunene er ansvarlig for døgnkontinuerlig legetjeneste til alle innbyggere, så dette kravet kan ikke KS gå med på.

«Våre medlemmer, og særlig de som jobber aller mest legevakt, må kunne påvirke egen arbeidsbelastning. Kommunene er arbeidsgivere for legevaktlegene og har et lovpålagt ansvar for arbeidsmengden», skriver Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen i samme pressemelding.

Vi er enige, legene bør kunne påvirke. Derfor er det viktig at kommunene og legenes tillitsvalgte sammen setter opp forsvarlige vaktplaner som sikrer en jevn fordeling av vaktene. Vaktplanene skal være forsvarlige og følge de vernebestemmelser som er gitt i tariffavtalen. Der står det at legene skal sikres tilstrekkelig hvile og har rett til fri dag etter legevakt.

Trenger langsiktig og helhetlig løsning

Kommunene både ønsker og trenger opplagte og motiverte leger med tid og overskudd til å gjøre de viktige oppgavene som fastleger, på legevakta, i sykehjemmene og på helsestasjonen. Vi vet at arbeidsbelastningen er stor for enkelte leger i mindre distriktskommuner. Vi er i likhet med helseministeren og Legeforeningen bekymret over de store rekrutteringsutfordringene.

Derfor har KS i lang tid løftet fram legevakt som et av de viktigste områdene i handlingsplanen for allmennlegetjenesten, som regjeringen la frem i mai. For å få en attraktiv legetjeneste i kommunene, må vi se på legenes totale arbeidsbelastning. Det inkluderer fastlegekontor, legevakt, sykehjem og andre legetjenester. Vi trenger en langsiktig og helhetlig løsning på «legekabalen» i distriktskommunene.

KS mener at hvis vi fortsatt skal kunne ha en fastlegeordning, må vi bruke landets samlede legeressurser på best mulig måte. Skal vi få til en trygg og bærekraftig ordning må vi ta noen strukturelle grep som staten, Legeforeningen og KS må samarbeide om.

Vi kommer til å gjenta dette i møtet i trepartsforhandlingene 8. oktober. Vi håper Legeforeningen vil støtte oss i det, slik at vi får fortgang i arbeidet med å skape en langsiktig og bedre løsning for fastlegeordningen.