Tid for finanspolitikk

Dette innlegget fra sjeføkonom Torbjørn Eika i KS, sto på trykk i Klassekampen 23. juni 2023.

Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men jeg ser ikke at det er høyt aktivitetsnivå som er årsaken. Siden rett før pandemien til april i år har fastlands-BNP i gjennomsnitt steget med en årlig rate på bare 1,25 prosent. Privat konsum i april lå på samme nivå som rett før pandemien. De samlede investeringene lå klart lavere enn rett før pandemien, mens tradisjonell eksport samt offentlig konsum bare har økt med en årlig rate på 1,7 prosent etter pandemien. Dette burde ikke skremme noen.    

Den lave ledigheten henger i stor grad sammen med høyt sykefravær, kortsiktig arbeidsinnvandring under trend og svak produktivitetsutvikling. Pandemien ligger bak mye av dette.

Norsk økonomi har blitt utsatt for sterke prisimpulser fra utlandet. Det har gitt relativ høy inflasjon. Den kraftige kronesvekkelsen har økt inflasjonsutfordringene ytterliggere. En veldig svak krone er uheldig for balansen i norsk økonomi hvis den blir varig. Sterk kostnadsmessig konkurranseevne og svært god lønnsomhet i konkurranseutsatt virksomhet kan gi en uhensiktsmessig stor konkurranseutsatt sektor og en skjevere inntektsfordeling. Inflasjonen vil i liten grad kunne begrenses av redusert press i økonomien, mens mye kan oppnås med en reversering av kronesvekkelsen som høyere rente kan bidra til.

Fall i reallønna og økte renter har så langt hatt begrenset betydning for aktivitetsnivået i norsk økonomi fordi mange norske husholdninger har kunnet tære på en buffer fra «tvangssparingen» under pandemien. De negative impulsene fra husholdningene kan imidlertid bli større framover. Andelen husholdninger som sliter økonomisk ser ut til å øke. Dette vil forverre seg med økte renter.

For mange av de som er aller dårligst stilt, betyr rentene trolig lite. Det burde imidlertid vurderes tiltak for å styrke økonomien i bredere lag av befolkningene og dermed holde etterspørselen oppe. Dette kan for eksempel gjøres i form av en midlertidig skattelette med økt bunnfradrag.

Handlingsregelen ser nå ikke ut til å begrense oljepengebruken innenfor realistiske rammer. Så lenge tilbudssiden i arbeidsmarkedet skranter, må imidlertid sysselsettingskonsekvensene av alle tiltak vurderes nøye.