Støtt grasrotdemokratiet i Ukraina

Denne kronikken er undertegnet Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Aadne Aasland, leder i UKRAINETT – Norsk nettverk for ukrainaforskning, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, Det europeiske Wergelandsenteret,
Berit Lindeman, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité, Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp og Maria Dahle, daglig leder, Human Rights House Foundation. Kronikken ble publisert på vg.no 23. januar. 

Ukrainerne kjemper to kamper – en mot den brutale russiske invasjonen, og den andre for å forsvare de demokratiske fremskrittene landet har gjort siden uavhengigheten i 1991.

En av de viktigste milepælene i Ukrainas utvikling de siste årene har vært etablering og styrking av «hromadas» – sammenslåtte kommuner med sterkt utvidet ansvar og ressurser.

Gjennom den vellykkede desentraliseringsreformen som ble iverksatt etter Maidan-revolusjonen i 2014, ble mer enn 12 000 småkommuner slått sammen til 1 469 hromadas som nå fikk både myndighet og midler til å utøve reell selvbestemmelse.

Nettopp dette har vært av stor betydning i den fullskala krigen som nå pågår, når ordførere må treffe raske og kreative beslutninger og berge liv uten å måtte vente på instrukser fra Kyiv. Det er de lokale myndighetene som til daglig sørger for tilgang til utdanning, fungerende helsetjenester, fikser strømforsyningen etter rakettangrep og tar imot internt fordrevne.  

Demokratiet som ukrainere hver dag ofrer livet sitt for å forsvare, bygges lokalt. Landets sikkerhet og fremtidige utvikling avhenger av det gode samarbeidet mellom lokale myndigheter og et sterkt sivilsamfunn. Ukrainere har tradisjonelt hatt større tillit til frivillige organisasjoner enn til sentrale myndigheter.

Sivilsamfunnet har vist sin styrke ved å stå opp for demokratiet under flere nasjonale kriser i løpet av de siste 30 årene. I 2013–2014 bisto nobelprisvinner Centre for Civil Liberties demonstrantene som protesterte mot forsøk på å gjøre landet avhengig av Russland og innskrenke fundamentale friheter.

Etter Russlands invasjon i 2014 hjalp sivilsamfunnet til med å bygge opp forsvaret. Ikke minst var de med på å øke bevisstheten i befolkningen og sørge for at myndighetene gjorde endringer for å styrke demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. De har en viktig oppgave fremover – å hegne demokratiet mot krigens ødeleggelser.

Det er selvfølgelig fortsatt viktig å støtte Ukrainas regjering. Norge gir betydelig militær støtte og bidrag til å finansiere infrastruktur og offentlige lønninger gjennom multilaterale kanaler.

Denne støtten må imidlertid ikke gis på bekostning av støtte til lokale myndigheter og sivilsamfunnet som ofte vet best hvor behovene er mest akutte.

Det er også på det lokale nivået at alle kan se hva pengene går til, og slik motvirke korrupsjon. Støtte til uavhengige media og sivilsamfunn som holder myndighetene ansvarlig, er også et viktig virkemiddel.  

Norge har selv et sterkt sivilsamfunn og lokaldemokrati. Norske organisasjoner har gjennom mange år jobbet tett med søsterorganisasjoner i Ukraina, og har dermed bygget opp erfaring og tillit som gjør samarbeidet effektivt. Etter krigens start har vi gitt humanitær, faglig og økonomisk støtte.

Ikke minst har vi bidratt til å spre kunnskap i Norge, hjelpe å tilrettelegge støtte til Ukraina og forklare hva som står på spill. Dette ruster både Norge og Ukraina for fremtidige utfordringer.  

Direkte støtte fra folk til folk er også viktig for å vise Ukrainas befolkning at vi står solidarisk ved deres side. Solidariteten må ikke drukne i internasjonalt byråkrati eller stå i stampe i Brussel, Washington eller Genève.

En lokal borgermester i for eksempel Rivne eller en rektor på en skole i Tsjernihiv må kunne få hjelp uten å vente på svar fra sentrale eller internasjonale myndigheter.

I statsbudsjettet for 2023 er det satt av betydelig midler til Ukraina. Det er viktig at vi fortsetter å gi økonomisk og materiell støtte og at denne støtten koordineres med store europeiske aktører.

Likevel savner vi en anerkjennelse av rollen til lokaldemokrati og sivilsamfunnet i gjenoppbyggingen og den videre utviklingen.

Støtte til lokaldemokratiet – også gjennom norske aktører – er en viktig investering i Ukrainas fremtid den dagen da freden omsider senker seg. Vi som har jobbet sammen med ukrainerne for å styrke demokrati og menneskerettigheter i en årrekke, kan bistå.

Krigståken må ikke føre til at vi lar Ukrainas hardt tilkjempede grasrotdemokrati i stikken.