Standardisering ødelegger integreringen

Kronikken av Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, sto på trykk i Dagsavisen 14. mai. 

For å gjøre jobben, trenger kommunene drahjelp og riktige verktøy, ikke mer regulering. Derfor lanserer KS et nytt digitalt veiledningsverktøy.

Derfor har KS nylig sendt et brev til integreringsministeren med syv konkrete tiltak vi mener kan bidra til bedre integrering i kommunene. Det handler blant annet om utdanning, om bedre og mer arbeidsrettet norskopplæring, og bedre samarbeid med arbeidsgivere.

Ingen standardoppskrift på integrering
Når Asker kan vise til at nesten 80 prosent av flyktningene som blir bosatt i kommunen går videre til arbeid eller utdanning, er ikke det tilfeldig. Kommunen har over år jobbet målrettet med å utvikle sine egne tjenester i takt med både flyktningenes og arbeidslivets behov, noe som ville vært umulig dersom staten fra første dag hadde pålagt kommunen et bestemt program, med et bestemt innhold. For hvem er det egentlig som vet best hva som fungerer for den enkelte; praktikerne i førstelinjen eller byråkratene i departementet? For oss er svaret opplagt.

I introduksjonsprogrammet, som er myndighetenes viktigste tiltak for at nyankomne kommer i jobb, er det riktig nok store forskjeller mellom hvor mange flyktninger som kommer i arbeid fra kommune til kommune. Siden kommunene har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av programmet, er det lett å peke på at det er kommunene som må bli bedre. Derfor blir vi heller ikke overrasket når vår nye integreringsminister varsler tøffere krav til kommunens resultatoppnåelse.

I stedet for å skylde på hverandre, bør vi heller spørre: hva kan gjøres annerledes? Hvordan kan det gjøres uten at de gode intensjonene virker mot sin hensikt? Integrering av innvandrere er komplisert, og det finnes ingen standardoppskrift som passer alle. Det vet alle de norske kommunene som har jobbet med bosetting og integrering i en årrekke.

KS lanserer digitalt verktøy
Mangel på integrering vil ramme hele samfunnet. Derfor tar KS, som interesseorganisasjon for alle Norges kommuner, utfordringene på største alvor. Et konkret grep er at KS i disse dager lanserer et digitalt veiledningsverktøy som skal bidra til at kommunene kan skape et enda bedre og mer effektfullt introduksjonsprogram. På oppdrag fra KS har Østlandsforskning gjort et dypdykk i fem utvalgte kommuner som kan vise til meget gode resultater i integreringsarbeidet - over tid. Det interessante er at selv om kommunene jobber ganske ulikt og under ulike forutsetninger, har de det til felles at de har investert mye i å skape et kvalitetsmessig godt tilbud. Til tross for ulikhetene har forskerne identifisert ti gjennomgående gode grep som andre kommuner kan lære av, med utgangspunkt i hva som gir kvalitet i veiledningen av flyktninger. 

Dersom det som virker skal kunne implementeres bredt i flere kommuner, er man imidlertid avhengig av tillit og handlingsrom til å gjøre jobben på den måten som passer best i den enkelte kommunen.

Fokuset framover bør derfor være på bedre utnyttelse av det handlingsrommet kommunene faktisk har, enn så lenge. For når KS snakker varmt om det lokale handlingsrommet er det mer enn en prinsipiell kjepphest for oss. Det handler om at all den kunnskapen og de erfaringene vi har om hva som virker i integreringsarbeidet, er resultat av mange års prøving og feiling lokalt. Hvis vi velger å innskrenke handlingsrommet, fratar vi samtidig kommunene muligheten til å utvikle tjenestene i takt med behovene flyktningene har.

Standardisering kan gi dårligere tilbud
Samtidig trenger kommunene drahjelp, riktige verktøy og gode rammebetingelser fra sentralt hold for å kunne gjøre en god jobb. At staten har behov for styring og kontroll på et svært politisert område med stor betydning for samfunnsutviklingen, burde heller ikke overraske noen. Her ønsker vi likevel å komme med noen advarsler til integreringsministeren: Politikkendringer som går i retning av økt standardisering, eller som fører til en skjevfordeling av ressurser mellom kommunene i integreringsarbeidet, kan skape et totalt sett dårligere tilbud. 

Det er mange kommuner som kan vise til like gode resultater som Asker, også kommuner med langt færre innbyggere som ligger lenger fra hovedstaden. Det interessante er at de, kanskje nettopp på grunn av disse ulikhetene, har funnet vidt forskjellige veier til det samme målet ut fra hvilke muligheter og begrensninger de har sett nettopp i sitt eget lokalsamfunn. Funnene fra forskningsprosjektet viser nettopp dette. Derfor vil KS støtte ny politikk som kan bidra til å åpne nye dører for kommuner som sliter i integreringsarbeidet. Og vi vil være tilsvarende kritisk til forslag som reduserer det handlingsrommet som skaper de gode erfaringene som andre igjen kan lære av.