Publisert: 30.11.2020

Av Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for Helse- og velferd i KS.

HELSETJENESTEN FUNGERER kanskje aller best i kriser. Når blålyset er på og det står om livet, er ofte samhandlingen på sitt beste. Innøvet drill sitter som den skal. Rammebetingelsene er ikke alltid de mest gunstige, men faglighet og etisk ansvar holdes høyt. Vi møter på jobb for pasientene og for fellesskapet.

Sånn har det også vært under den pågående pandemien: Medarbeidere i alle deler av tjenestene har vist omstillingsevne, både for å løse andre oppgaver enn de normalt gjør, og for å løse oppgavene på nye måter.

ETTER APPLAUSEN. I vår kom befolkningen ut på balkongene for å applaudere helsearbeiderne. Sommeren ble bra. Vi fikk en pause, men høsten har ført med seg en rekke nye utbrudd. Myndighetene strammer til med nye tiltak. De første demonstrasjonene for å markere misnøye og uenighet om tiltakene er arrangert. Kostnaden for samfunnet er høy, og enkelte deler av næringslivet rammes hardt.

Applausen på balkongene har stilnet. Både befolkningen og helsepersonellet begynner å bære preg av åtte måneder i kontinuerlig beredskap.

STERKERE RELASJONER. Allikevel foregår det fortsatt mye spennende utvikling i helsetjenestene i landet vårt, blant annet for å erstatte eksisterende samarbeidsutvalg mellom sykehus og kommuner med den nye helefellesskaps-strukturen.

Krisen har bidratt til å styrke relasjonene mellom mange av dem som skal delta i helsefellesskapene i tiden fremover. Det beste fra denne perioden må vi naturligvis ta med oss videre.

Samtidig skal vi være klar over at blålyset har vært på.

STRUKTUR. Læring på tvers, samarbeid og innovasjon, som under pandemien, er både viktig og mulig. Men vi kan ikke behandle alle oppdrag som beredskap. Struktur for varige samhandlingsrelasjoner mellom kommuner og sykehus, hvor også fastleger og brukere skal være representert, må bygge på normalsituasjonen.

Etablering av helsefellesskap endrer ikke ordinært ansvar og myndighet hos aktørene. Det må hensyntas når struktur og avtaler om samhandling avtales. Innføring av konsensusprinsipp vil forutsette at kommunene og helseforetaket avtalefester at beslutninger er bindende ved konsensus. Dette betyr at de fra kommunene og helseforetaket som deltar i Strategisk og faglig samhandlingsutvalg, kan forplikte dem de representerer.

KONSENSUS. Samtidig skal ikke konsensusprinsippet innebære at kommunene frasier seg myndighet innenfor temaene som behandles.

  • Representantene i samarbeidsorganene vil ha et ansvar for å sikre at de ivaretar alle kommunenes syn.
  • Kommunene må sørge for lokal behandling og forankring av saker, om nødvendig i kommunestyret.

Dette kan bety at enkelte saker hvor kommunestyret er kompetent organ, må behandles to ganger i helsefellesskapet før man kan oppnå forpliktende konsensus.

SAMSPILL OM LØSNINGER. Helseministeren har invitert alle 19 helsefellesskap og samarbeidsutvalg og andre sentrale aktører til et fellesmøte, som på grunn av koronasituasjonen er utsatt til februar neste år. I møtet vil nok både denne og andre diskusjoner løftes frem, og deltakerne får anledning til å utveksle erfaringer om hvordan man har funnet ulike, lokale løsninger som kan fungere.

Felles for disse vil nok være at de bygger på systemer og rutiner som er kjente, og som kan fungere under alle forhold. Når helsefellesskapene er oppe og står, vil den samlede helsetjenesten, også nye, etablerte og velfungerende samhandlingsarenaer, kunne strømlinjeformes når nye kriser melder seg.

Kronikken sto på trykk i Dagens medisin 26. november 2020.