Økt kommunalt jobbansvar?

Denne kronikken ble publisert på Kommunal Rapports debattsider på nett 8. september 2017.

Arbeidslivet er en av våre viktigste arenaer for inkludering.  Det er en nasjonal utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet, enten det er på grunn av nedsatt arbeidsevne, manglende kompetanse eller språkferdigheter.  Flere politiske partier har tatt til orde for at kommunene må få et enda større ansvar for å sikre utsatte grupper arbeid, gjerne ved å tilby arbeid i kommunal virksomhet.  Kommunene kan og vil spille en viktig rolle i dette arbeidet. Vi i KS inviterer derfor staten til samarbeid. 

Det å være en del av et arbeidsmiljø, å bidra til fellesskapet og ha en egen inntekt er viktig for de aller fleste av oss.  Høy arbeidsdeltakelse er det økonomiske fundamentet for et fellesskap med trygge skattefinansierte velferdsordninger og sosiale sikkerhetsnett. 

Arbeiderpartiet vil innføre en plikt for kommunene til å tilby unge utenfor arbeidslivet en jobb. Venstre ønsker at kommunene skal være garantist og arbeidsgiver for dem som har rett og plikt til arbeid. Høyre tar til orde for et nasjonalt forsøk hvor ansvaret for deler av trygdeutbetalingene skal overføres til kommunene. Tanken er da at kommunene får gevinsten hvis de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i jobb, men også «svir på pungen» hvis de ikke lykkes.

Beregninger utført av tankesmien Agenda antyder at samfunnet kan spare vel 350.000 kroner årlig på hver stønadsmottaker som kommer i arbeid.  Dersom andelen personer som får lønnet arbeid økes med ti prosent blant de som i dag mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og ulike uføreytelser, kan dette gi en samfunnsmessig gevinst på i overkant av 16 milliarder kroner i året.

Stort medansvar
Man kommer ikke utenom kommunal sektor i arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet. Kommunesektoren kan og vil spille en nøkkelrolle i dette. Kommunene er inkluderende arbeidsgivere.  Men ansettelsesplikt for kommunene kan ikke anbefales som en «quick fix»-løsning for inkludering i arbeidslivet. Det bærende prinsippet for ansettelser i kommunal sektor må være hensynet til kompetanse og kvalitet på tjenestene. KS og kommunesektoren ønsker å bidra til å finne nye og andre løsninger for inkludering i arbeidslivet som ikke nødvendigvis innebærer ordinære ansettelser eller økt arbeidsgiveransvar for kommunene.

Kommunene har også et stort medansvar og engasjement for å få kvalifisert flest mulig til arbeidslivet. De lokale NAV-kontorene eies og drives av staten og hver enkelt kommune. Både kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet er kommunale. Målgruppene for disse programmene, henholdsvis langvarige sosialhjelpsmottakere og nyankomne flyktninger, er grupper med høy risiko for å havne varig utenfor arbeidslivet.

Riktig og gjennomtenkt – eller «kjapt og gæli»
KS mener at kommunene kan spille en nøkkelrolle i å inkludere flere i arbeid, og vil invitere staten til å prøve ut ulike modeller for kvalifisering til arbeid og/eller etablering av tilpassede jobber for personer som står utenfor arbeidslivet.

Dette kan gjøres på en gjennomtenkt måte, eller «kjapt og gæli». Det siste vil være tilfelle hvis nasjonale politikere nå i valgkampen binder seg til detaljerte pålegg til kommunene som arbeidsgivere, uten å ta tilstrekkelig hensyn til:

• At kommunene har et lovpålagt ansvar for kvalitet i alle tjenester, med økende krav også til kompetanse.
• At kommunene som arbeidsgivere, både av hensyn til kvalitet i tjenestene og av hensyn til lovverket, kun i helt spesielle unntakstilfeller kan fravike prinsippet om at den best kvalifiserte skal ansettes i ordinære stillinger.
• At kommunene, som er den sektoren i arbeidslivet som både har høyest andel ansatte med nedsatt funksjonsevne og høyest sykefravær, har svært viktige oppfølgingsoppgaver overfor egne ansatte. Tett og nødvendig oppfølging av lærlinger og studenter i praksis kommer i tillegg. Dette kan vi ikke risikere blir skadelidende ved nye oppgaver.
• At den statlige delen av NAV og deres virkemidler for jobbinkludering må integreres i et eventuelt utvidet kommunalt ansvar for unge trygdemottakere utenfor arbeidslivet.
  
  

Med et felles mål om å få flest mulig i arbeid, med ressurser og virkemidler som er tilpasset dette, og med forståelse for de andre oppgavene kommunene også har, bør vi – kommunesektoren - kunne være nyskapende også på dette området. Og vi vil gjerne samarbeide med staten om hvordan vi best skal få det til.