Mer eller mindre å rutte med?

Dette innlegget av Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS, kunne leses i Aftenposten 16. februar 2022.

Konklusjonen hans var basert på at SSBs tall for årslønnsvekst i flere sektorer lå lavere enn for prisveksten (KPI) – selv om lønna for hele økonomien vokste like mye som KPI.

Jeg antar at «mer å rutte med» betyr «kunne kjøpe mer varer og tjenester uten å øke gjelda». Da mangler flere elementer i resonnementet, her er tre:

• Skatten må tas med for å si noe om den reelle kjøpekraften til lønnstakerne, og mange nøt godt av litt skattelette.
• Mange lønnstakere mottar også stønader. Her har Bjørnstad misforstått når det gjelder strømstøtten til husholdningene i desember. Den er innarbeidet i KPI. Økt bostøtte og sosialhjelp knyttet til høye strømpriser er selvsagt ikke i KPI, men bidrar til det en har «å rutte med».
• Viktigst er at utlånsrentene gikk ned med 0,5 prosentpoeng fra 2020 til 2021. Med fem ganger inntekt i lån vil rentenedgangen isolert sett tilsvare mer enn en ekstra lønnsøkning på hele 2,5 prosent.