Publisert: 16.01.2019
Denne artikkelen ble publisert på verdidebatt.no (Vårt Land) 16. januar 2019 og er signert styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Statsrådene Linda Hofstad Helleland og Monica Mæland (bildet) skriver i Vårt land 4. januar at barnevernet må bli et politisk prestisjeprosjekt. Det er jeg helt enig i. Dette må være et mål for både nasjonale og lokale politikere.
I et nylig møte mellom Helleland og Askim kommune sa ordfører Thor Hals at «Det må bli kult for lokalpolitikere å ha et godt barnevern». Vi tror ordføreren langt på vei har rett i det. Det har de nemlig fått til i Askim, gjennom tett dialog mellom lokalpolitikere, kommuneledelse og ansatte i barnevernet. En tjeneste med utfordringer er nå snudd til en tjeneste de er stolte av.
Politisk eierskap krever nemlig at kommunestyret vet hva som er barneverntjenestens utfordringer. Det gjelder selvfølgelig kompetansebehov og tilgjengelige ressurser. Men viktigst av alt: De må vite om barna som trenger det får riktig hjelp til rett tid, enten det er av barneverntjenesten selv, eller av tjenesten i samarbeid med andre tjenester i kommunen.
Tallindikatorer er ikke nok
Tallindikatorer, basert på kvartalsvise og årlige rapporteringer, inkludert trafikklyssystemet som barne- og likestillingsministeren nylig lanserte, gir noe informasjon til politikerne. Likevel, som også Helleland og Mæland skriver, må kommunene gå bredere til verks for å undersøke om barnevernets tiltak treffer barnas og familienes behov.
Dette gjør allerede mange kommuner. For eksempel har 25 kommuner i Hedmark og Oppland satt barnevernet på dagsorden i kommunestyremøtene gjennom det som kalles Barnevernsløftet. Gjennom dialog med barnevernet og den administrative ledelsen i kommunen har kommunestyrene fått kunnskap som viser hva de kan få til, som øverste ansvarlige for den kommunale barneverntjenesten. Kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold setter nå i gang samme prosess.
Barnevernsløftet har vist at politisk engasjement skapes gjennom «fortellinger» om hva som er til hjelp for barn og unge i kommunen. Vi tror at fortellinger skaper forståelse og innsikt – og er minst like viktige som telling og tabeller.
Trygge medarbeidere
Et godt barnevern skal sikre at barna våre får den hjelpen de trenger. Det forutsetter et barnevern med godt omdømme og trygge medarbeidere som opplever støtte fra både nasjonale og lokale politikere.
I høstens faste møte med Barne- og likestillingsdepartementet tok KS derfor opp behovet for en felles innsats for å styrke barnevernets omdømme og bedre de ansattes arbeidsmiljøutfordringer. Det ble enighet om å gjøre dette innenfor rammen av en intensjonsavtale mellom departementet og KS, der også Bufdir skal involveres. Vi ser frem til å samarbeide med departementet og Bufdir om dette.
Akuttplasseringer i barnas nærmiljø
Barneverntjenestens kapasitet til å følge opp barn henger også sammen med Bufetats kapasitet til å bistå det kommunale barnevernet med plasserings-/omsorgstilbud til barn som i et kortere eller lengre tidsrom ikke kan bo hos sine foreldre.
Riksrevisjonens gjennomgang av Bufetats bistandsplikt når barn må hasteflyttes, viste at mange barn får et midlertidig hjem svært langt borte fra hjemkommunen. I tillegg til at barna da mister kontakt med sitt nærmiljø, går mye av barneverntjenesten kapasitet vekk i reisetid når de skal følge opp barna. Et statlig tilbud bedre tilpasset barnas og kommunenes behov, vil gi barneverntjenesten mer tid til oppfølging, og flere grønne trafikklys.