Lysere tider

Innlegget er skrevet av KS' direktør for helse og velferd, Åse Snåre, og stod på trykk i Dagens medisin 16. juni. 

I det siste har vi gått mot lysere tider – både i bokstavelig og overført betydning. Fuglene kvitrer og lauvet spretter, raklene er mange og stinne av pollen, øyner og nese renner. Daglig meldes det at smittetallene og antallet covid-19-innleggelser går ned, og antallet vaksinerte øker jevnt og trutt.

Samfunnet åpner mer og mer ved at det svært forsiktig har blitt lettet på de tyngste restriksjonene som mange av oss har levd med over ganske lang tid.

Gjenåpning er bra. Det handler om å få næringsliv, samfunnsliv og normale tjenestetilbud på beina igjen. Men er det mulig å gå tilbake? Kan vi starte opp igjen der vi slapp? Antakelig kan vi ikke det. På mange områder, og kanskje de fleste, vil vi kanskje oppleve at vi må starte et annet sted enn der vi slapp.

Engasjerte kommuneansatte

Kommunehelsetjenesten i en rekke kommuner har stått i limbo gjennom hele eller deler av pandemien. Signalet fra nasjonale myndigheter – og det brennende ønsket fra kommunene selv – har vært at den ekstraordinære situasjonen ikke skal gå på bekostning av noe eller noen. Dette er selvfølgelig ikke mulig. I kommunehelsetjenesten har både ledere og medarbeidere «kastet seg rundt» og løst et utall utfordringer ettersom de har dukket opp. Mange ekstra hender og hoder er kommet til. Både frivillige og medarbeidere fra andre sektorer har bidratt med mannskap til nye oppgaver, for testing og smittesporing, karantene og isolasjon, og etter hvert også vaksinering, krever ikke bare helsepersonell, men fører også med seg gedigne logistikkutfordringer. Man har hatt et brennende ønske og vilje til å skjerme tilbudene til barn og unge. Men ikke alt har vært som før.

Har rammet ulikt

Ekspertgruppen ledet av Peder Kjøs har vurdert konsekvenser av pandemien for folks livskvalitet og for konsekvensene i helse- og omsorgstjenestene. Deres kunnskapsgjennomgang underbygger det samme som kom frem i koronakommisjonens rapport. Pandemien har rammet ulikt geografisk, mellom næringer og mellom ulike deler av befolkningen, og barn og unge har båret en særlig stor byrde. Ekspertgruppen peker særlig på barn og unge som ikke har et godt fungerende nettverk rundt seg, unge på vei inn i voksenlivet, eldre som er mye alene og på de som har mistet eller fått redusert hjelp og støttet de er avhengige av.

Ekspertgruppen kommer med 31 anbefalinger om forsterket innsats. Det er gledelig at ekspertgruppen legger så stor vekt på å bygge på eksisterende tilbud, og styrke lavterskeltilbud og førstelinjen av tjenester. Det er også gledelig at utvalget så tydelig peker på tiltak som retter seg mot oss, mot familie, nærmiljø og lokalsamfunn, i tillegg til å foreslå styrkete individuelle tiltak.

Ulike utfordringer

Det er mange som strever i dag. Med ulike utfordringer, og av ulike årsaker. Ikke alt skyldes pandemien. Mange utfordringer er en fortsettelse av problemer som fantes før. Ikke alle som strever er «sårbare». Mange strever fordi de opplever høyst normale reaksjoner på en unormal situasjon som har pågått over tid. 

Noen har fått kjempestore utfordringer på grunn av gjennomgått sykdom under pandemien. Disse trenger oppfølging i form av behandling og rehabilitering. Fortsatt er ikke alle konsekvenser av et gjennomgått sykdomsforløp klarlagt.

For noen har pandemien vært en katastrofe. Men for de aller fleste av oss vil det meste «gå over». Ikke av seg selv, men ved at vi, både myndigheter og storsamfunn, organisasjoner og enkeltpersoner gjør det vi kan for å gjenreise og styrke alt det normale. Alt det som beskytter oss i livene våre. Gode relasjoner, åpne og trygge arenaer for aktivitet og samvær, og tilstrekkelige tjenester til dem som trenger det, når de trenger det.