Lønnsoppgjør i usikre økonomiske tider må ivareta alle

Dette innlegget av Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, er publisert i flere regionale aviser. 

Alle merker at prisene stiger og renta øker. Derfor er det viktig å ivareta alle ansatte i kommuner og fylkeskommuner i årets lønnsoppgjør. 

Bred forankring 

Jeg er stolt av det politiske engasjementet folkevalgte i hele Kommune-Norge har vist for å gi innspill til KS’ forhandlingsmandat. Det er kommunestyrene som har det overordnete ansvaret for arbeidsgiverpolitikken. I år har rekordmange kommuner, 84 prosent, bidratt. KS’ politiske fylkesorganer har oppsummert innspillene i egne vedtak. Dette er et grundig og viktig grunnlag når KS’ politisk representative hovedstyre vedtar forhandlingsmandatet.  

Kommunene gir KS én klar tilbakemelding: Stigende priser og rente rammer alle, og derfor må alle ansatte ivaretas i dette mellomoppgjøret. Det var også konklusjonen i hovedstyrets første behandling av mandatet i mars. 

En del kommuner vil prioritere spesielle grupper, og her er det stor variasjon. Mange vil gi mest til lavtlønte, som sliter mest med høye priser. Andre vil prioritere høyt utdannete, som det er vanskelig å rekruttere.  

Frontfagsmodellen virker over tid 

Frontfagsmodellen har i mange tiår vært grunnlaget for lønnsoppgjørene i Norge. Når konkurranseutsatt industri forhandler først, legger det grunnlag for en god nasjonal økonomi og dermed for en god kommuneøkonomi. Den skal sikre en samordnet lønnsutvikling i hele samfunnet.   

Lønnsveksten i frontfaget skal være en norm over tid for andre deler av arbeidslivet, slik at lønnsveksten blir relativt lik. Slik har det vært hvis vi ser på de siste ti årene, men de siste fem årene har ansatte i kommuner og fylkeskommuner hatt noe lavere lønnsvekst enn både industrien, staten og helseforetakene, viser Teknisk beregningsutvalgs (TBU) rapport. Dette er selvsagt utfordrende, særlig fordi kommuner og fylkeskommuner konkurrerer med staten og helseforetakene om kompetente ansatte.   

Frontfagsmodellen gir rom for å rette opp slike skjevheter som oppstår over tid. Men som arbeidsgiverorganisasjon må KS også ta hensyn til hvor store lønnstillegg kommunene har råd til. I sine budsjetter legger kommunene lønns- og prisvekstanslaget i nasjonalbudsjettet til grunn. Hvis lønnsveksten blir høyere enn budsjettert må pengene tas fra noe annet. Når nær 60 prosent av kommunenes driftsbudsjett går til lønn, blir det en veldig krevende øvelse for kommuner og fylkeskommuner.    

Kompetente ansatte er målet 

Ansatte, ledere og folkevalgte gjør en kjempejobb over hele landet for å tilby innbyggerne gode velferdstjenester døgnet rundt – i skoler og barnehager, på sykehjem og helsestasjoner, i brannbiler og på bibliotek og i andre viktige tjenester. For å gjøre det, må kommuner og fylkeskommuner kunne rekruttere og beholde kompetente ansatte. Det er KS’ viktigste mål som deres arbeidsgiverorganisasjon. Ansatte i kommunesektoren skal ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsforhold.     

I det sentrale lønnsoppgjøret forhandler KS med kommunesammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne. De representerer over 450.000 arbeidstakere i 40 fagforbund. De spenner fra unge assistenter med 325.000 kroner i begynnerlønn til erfarne og høyt utdannede lektorer med over 700.000 kroner i året.  

I lønnsoppgjøret skal mange motstridende krav forenes. Én ting er sikkert: De beste løsningene finner partene sammen rundt forhandlingsbordet.   

KS vil gjøre alt vi kan for å finne en god og samlende løsning i årets mellomoppgjør, og har tro på at det er mulig.