Publisert: 24.08.2020
Av styreleder i KS, Bjørn Arild Gram. Deler av kronikken er gjengitt i Aftenposten 24. august 2020.
Debatten som går er helt nødvendig. Men den bør skje på riktige premisser. Det er derfor behov for å gjenta grunnleggende fakta. For eksempel preger fortsatt mytene om anskaffelse av ett gigantisk system mange av innleggene. Det er fortsatt ikke riktig. Det er heller ikke det som er lagt som føringer for Akson, men tvert imot samhandling, stegvis utvikling og en åpen plattform.
Behovet for nye løsninger er stort
Dagens fragmenterte systemlandskap støtter ikke behovet for digital dokumentasjon og samhandling. Dette fører til mindre effektiv pasientbehandling, lavere pasientsikkerhet og reduserer muligheten for fremtidig utvikling av tjenester i helsesektoren. Det er bred enighet om at vi ikke kan fortsette som i dag. Spørsmålet er hva, hvordan, til hvilken pris og nytte for kommunene, helsepersonell og innbygger.
Viktig arbeid gjenstår
Direktoratet for e-helse ga i februar i år sin anbefaling om veien videre. De anbefalte blant annet å dele tiltaket i to, en samhandlingsløsning og journalløsning, der journalløsningen skal styres av kommunene i fellesskap. Det ble gjort et omfattende arbeid i forprosjektet i tett samarbeid mellom direktoratet og kommunesiden. Samtidig som KS og deltagende kommuner har vært tydelige på støtten til hovedinnretningen, har vi underveis i arbeidet også reist en rekke spørsmål, formalisert gjennom vedtak i Nasjonalt e-Helsestyre. Mye sammenfaller med det ekstern kvalitetssikrer er opptatt av.
Blant annet må det bli tydeligere hvordan vi kan realisere den åpne og stegvise journalplattform som er lagt til grunn. Det må arbeides videre med hvordan tiltakene for journal og samhandling som helhet skal organiseres, styres og gjennomføres og hvordan dette skal sees i sammenheng med andre initiativ. Det er også behov for å tydeliggjøre hvordan risiko, kostnads- og gevinstbildet fordeler seg mellom stat- og kommune og hvordan dette vil treffe den enkelte kommune økonomisk over tid. Ikke minst krever ambisjonen om at tiltaket Akson journal skal realiseres og leveres av et nytt selskap styrt av kommunene grundige vurderinger.
Arbeid satt i gang
Innspillene fra kommunal side er lyttet til og tatt på alvor av nasjonale myndigheter. Det videre utredningsarbeidet er for lengst i gang. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå sammen med Direktoratet for e-helse, KS og kommunene Bergen, Bodø, Bærum, Kristiansand, Stavanger, Oslo og Vinje om å svare ut gjenstående spørsmål. Målet er at kommunene skal ha et godt beslutningsgrunnlag for videre veivalg i 2021.
Må utvikles stegvis over tid
KS har siden oppstarten av arbeidet, i tett samarbeid med deltagende kommuner, vært opptatt av å få på plass en åpen og fleksibel arkitektur. Løsningene må åpne for lokale tilpasninger, tjenesteutvikling og innovasjon der Akson utgjør bunnplanken i et økosystem med mulighet for å koble på også lokale løsninger. Det må legges til rette for en stegvis og smidig gjennomføring, med mulighet for å lære underveis. Om ambisjonene i en slik åpen plattformtilnærming er satt for høyt må den videre markedsdialogen avklare.
Bedre løsninger for samhandling haster
Kommunene har hele tiden vært opptatt av å få på plass bedre samhandlingsløsninger. Vi mener det vil være mulig å forbedre de løsningene som er i dag, mens arbeidet mot en felles kommunal journal pågår. KS støtter derfor anbefalingen fra ekstern kvalitetssikrer om å forsere arbeidet med samhandlingsløsningene. Dette vil gi muligheten til å begynne utprøving av viktige områder tidlig, spesielt med hensyn til legemiddelområdet. Dette vil også gagne Akson.
Må være økonomisk bærekraftig
Akson er på ingen måte et enkelt tiltak å gjennomføre. Det er store kostnader forbundet med høy risiko. Men risikoen ved å fortsette som i dag er det få som snakker om. Det kan bli kostbart og bli en dårligere løsning for alle. Tiltaket gir samtidig mulighet for stor samfunnsøkonomisk nytte og bærekraft i møte med fremtiden. Realisering av Akson krever utstrakt samarbeid mellom stat, kommune, leverandører og fagmiljøer for å sikre koordinert endring og resultater.
KS står fast ved at det må foreligge et godt beslutningsgrunnlag og god plan for gjennomføring før kommunene i 2021 kan ta stilling til videre veivalg og eventuelle forpliktelser. Det ønsker vi å bidra til. Et slikt videre forberedende arbeid vil kreve en tydelig satsing og ressurser i statsbudsjettet for 2021 som vi håper et samlet Storting slutter opp om.
