Publisert: 02.03.2020
Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 2. mars 2020 og er et tilsvar til LO-sekretær Trude Tinnlunds innlegg i papiravisen 27. februar. Innlegget fra KS er signert direktør for interessepolitikk, Helge Eide.
KS jobber aktivt for et seriøst arbeidsliv på flere måter. Vi deltar aktivt i Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), sammen med de øvrige partene i arbeidslivet og Skatteetaten. Sammen med Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforbund (BNL) og Digitaliseringsdirektoratet har vi også utformet forslag til seriøsitetsbestemmelser i offentlige bygge- og anleggskontrakter. Seriøsitetsbestemmelsene inneholder en rekke krav som skal sikre seriøsitet i bygge- og anleggsbransjen, slik som krav til lærlinger, begrensning av leverandørkjeden, krav til faglært arbeidskraft, krav til lønns- og arbeidsforhold, m.m.
KS har også laget en veileder og et risikostyringsverktøy i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Arbeids- og sosialdepartementet for å sikre bedre oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Samtidig er KS opptatt av at politiske ambisjoner realiseres innenfor rammen av loven. Offentlige oppdragsgivere står nemlig ikke fritt til å stille hvilke kontraktsvilkår de vil. Anskaffelsesreglene og annen EØS-lovgivning setter rammer for det offentliges kontraktsfrihet. Kontraktskrav kan ikke være uforholdsmessige, konkurransebegrensende, eller virke diskriminerende for utenlandske leverandører. Kravene må også ha en tilknytning til kontraktsarbeidet. Å ivareta disse kravene har ingenting med å belønne laveste pris fremfor seriøsitet og kvalitet å gjøre.
KS bestilte på denne bakgrunn en uavhengig juridisk vurdering av seriøsitetsbestemmelsene, med de foreslåtte endringene fra BNL og Fellesforbundet, som ledd i arbeidet med å avklare handlingsrommet innenfor anskaffelsesregelverket, personvernforordningen og arbeidsmiljøloven.
Det må derfor bero på en misforståelse når Tinnlund antyder at hensikten med den juridiske vurderingen var å begrense kommunenes og statens handlingsrom.
For oss er det viktig å ha avklart det juridiske handlingsrommet for å kunne vurdere eventuelle ytterligere endringer i de omforente seriøsitetsbestemmelsene. KS må vite at de kontraktsbestemmelser vi anbefaler til alle våre medlemmer er lovlige. Det er selvsagt ikke til hinder for at noen oppdragsgivere går lenger, og i så måte tester disse grensene. Det er uansett opp til domstolene å avgjøre lovligheten av slike kontraktskrav.
Den uavhengige juridiske utredningen vil, sammen med de vurderingene KS selv gjør, danne grunnlag for videre prosess og arbeid i denne saken.
Når KS peker på at mange aktører spiller en rolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet, så er ikke det for å skyve samfunnsansvaret fra oss. Kommunesektoren har en svært viktig rolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet, og det gjentar vi gjerne og ofte. Det betyr blant annet kontroll av at arbeidstakere på offentlige kontrakter får de lønns- og arbeidsforholdene de har krav på.
Samtidig skal ikke offentlige innkjøpere være etterforskere, slik både direktoratet og departementet skriver i sine veiledere til oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Eksempelvis ligger straffbare forhold som trusler, vold, torpedovirksomhet og bedrageri til politiets ansvarsområde. Innkjøpere har hverken myndighet eller ressurser til å håndtere slikt.
Av den grunn peker KS på at også andre aktører må har et ansvar i dette arbeidet. Innkjøps-Norge kan ikke kjempe denne kampen alene.
For to uker siden uttalte KS’ landsting enstemmig at offentlige anskaffelser er et viktig verktøy for å styrke arbeidet for et seriøst arbeidsliv som tar kampen mot svart arbeid. Uttalelsen gir føringer for både KS og kommunene i årene som kommer.
Kommune-Norge skal gjøre sitt, og KS ser frem til et fortsatt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og andre aktører på dette viktige området.
Se også artikkelen: Juridisk vurdering av seriøsitetsbestemmelsene
