KS styrker sin innsats på kulturfeltet

Dette tilsvaret sto på trykk i Kommunal Rapport 25. februar og er skrevet av styreleder Bjørn Arild Gram. 

NOKU skrev nylig et innlegg i Kommunal Rapport hvor de peker på at KS ikke har en tilstrekkelig inkludering av kulturfeltet i en kommuneundersøkelse knyttet til erfaringer fra koronakrisen. KS vil bidra til at kulturfeltet blir en integrert del av denne typen undersøkelser. Men kulturens plass i en enkeltundersøkelse gir et dårlig grunnlag for å vurdere innsatsen på kulturfeltet generelt.

KS Kommunesektorens organisasjon styrker nå sin innsats på kulturfeltet. KS representerer alle landets kommuner og fylkeskommuner med et formelt mandat. KS jobber både som interessepolitisk aktør og som utviklingspartner til kommunesektoren, som har både har en viktig driftsrolle, eierskapsrolle, tilskuddsgiverrolle, og tilretteleggerrolle på kulturfeltet, og som dermed er en viktig aktør i det kulturelle økosystemet.

For å kunne jobbe utviklingsorientert og proaktivt på vegne av vår sektor, bygger KS nå opp et fundament av styrket kunnskap, tettere dialog med relevante nettverk i kommunesektoren, styrket dialog med ulike interesseorganisasjoner på kulturfeltet, og ikke minst styrket dialog med relevante departement og deres underliggende etater. KS jobber også internasjonalt, i dialog med våre søsterorganisasjoner i andre land.

KS satte dette året i gang et forskningsprosjekt som skal gi oss mer kunnskap om kommunenes kompetanse, organisering og forankring av kulturfeltet. Gjennom dette skal kommunenes ambisjoner fremover belyses, og forskningen skal kunne gi oss anbefalinger rundt fremtidige innsatsområder for å realisere disse ambisjonene. KS jobber også med å styrke det kvantitative kunnskapsgrunnlaget på kulturfeltet, gjennom å se nærmere på tall og statistikk som ligger til grunn for kulturpolitiske beslutninger. Hva har vi, fyller dette dagens behov, eller må vi endre eller tilføye for å styrke denne delen av kunnskapen?

KS samarbeider blant annet med NOKU om en veileder i tverrsektorielt arbeid, og om å synliggjøre koblingene mellom kultur og bærekraft. KS jobber også med en egen veileder i utvikling av kulturpolitikk, og oppfordrer fylkeskommuner og kommuner til å gripe muligheten og ta en sterkere posisjon på kulturfeltet. KS deltar videre med foredrag på ulike konferanser, representerer i debatter, og er synlige i media gjennom både intervjuer og ulike kronikker.

I tillegg til arbeidet med å bygge et fundament for videre innsats på kulturfeltet har KS også et pågående prosjekt sammen med Norsk Kulturskoleråd. Her ser vi nærmere på hvordan fremtidens kulturskole kan se ut, og hvordan den kan forsterke sin rolle. Vi er nå inne i en fase hvor vi søker etter kommuner som vil delta i et pilotprosjekt knyttet til dette arbeidet.

I tillegg til det utviklingsrelaterte arbeidet er KS løpende til stede i interessepolitiske saker. KS jobber for at kommuner og fylker skal få mer makt, myndighet og midler for å fylle sin kulturpolitiske rolle. Vi har fremmet en rekke forslag om dette, blant annet at kommunesektoren bør forvalte en del av midlene til å kompensere og stimulere kulturtiltak under pandemien. Det vil også bidra til å spre makt bygge kulturlivet nedenfra, og forhindre en uheldig maktkonsentrasjon. KS har tatt opp saken med kommunale kulturhus og kinoer som har fått krav om tilbakebetalt støtte, som vi mener rammer det lokale kulturlivet hardt. Sammen med Film og kino og Norske Kulturhus har vi bidratt til at den har fått nasjonal politisk oppmerksomhet og forsikringer fra staten om at tapene må meldes inn til den generelle kompensasjonsordningen for kommunal sektor.

KS jobber her for at kommunesektoren skal ha gode rammevilkår for å kunne gjøre en innsats på kulturfeltet. Det er gjennomgående i våre innspill at offentlig sektor i dette landet har tre forvaltningsnivå, og dersom vi skal oppnå en sterk nasjonal kulturpolitikk så må tiltak på disse tre nivåene ses i sammenheng. Som eksempel må det være dialog om felles eierskap og tilskuddsforvaltning av kulturinstitusjoner. Dette for å unngå ulike styringssignaler som rammer både tilskuddsgivere og institusjonene.

KS jobber videre sammen med Kulturdepartementet for å finne gode arenaer for å styrke både den politiske og administrative dialogen mellom forvaltningsnivåene. De formelle kulturpolitiske møtestedene, hvor politisk ledelse i stat, fylkeskommuner og kommuner kan å ta opp langsiktige temaer og debattere dagsaktuelle saker er det et sterkt behov for, og KS tar en posisjon for å utvikle disse arenaene. KS har for øvrig som eneste interessepolitiske organisasjon en bilateral avtale med staten om faste konsultasjonsmøter.

Så la det ikke være tvil, KS styrker sin rolle på kulturfeltet.