Hvorfor alt dette maset om økt eksport?

I beste fall kan økt eksport være en bieffekt av en gunstig utvikling på områder hvor man har utfordringer. I verste fall kan uheldig virkemiddelbruk gjøre de virkelige utfordringene større.

Kronikk av Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS, på trykk i Finansavisen 4. desember 2021.

Det virker som mange har forlest seg på teori om komparative fortrinn og det flotte med internasjonal handel. Men det er ingen grunn til å ønske høy eksport i seg selv. Eksport er en dyd av nødvendighet for å kunne importere. Det er ingen grunn til å eksportere mer enn det som gir utenriksøkonomisk balanse. Det er ingenting som tyder på at norsk økonomi er på vei mot utenriksøkonomisk ubalanse. Dersom man likevel ønsker en gitt bedring av handelsbalansen, ville en målsetting om et gitt eksportnivå ikke være et velegnet avledet mål.

Eksport og handelsbalanse

Handelsbalanse dreier seg ikke bare om eksport, men også import. Vi kan like gjerne bedre handelsbalansen ved å redusere importen, som ved å øke eksporten. Å stimulere importkonkurrerende bransjer kan være like effektivt for å bedre handelsbalansen som å stimulere eksportnæringer.

Det er heller ikke slik at en krone mer eksport gir en krone økt handelsoverskudd, og forskjellene mellom ulike eksportprodukter kan være store. I en SSB-rapport fra 2013 kom det fram at for hver krone Norge eksporterte av aluminium eller elektronikk, ville produsentene og underleverandørene til sammen øke importen med nesten 50 øre. Tilsvarende importtall for oppdrettsfisk var 23 øre, og 14 øre for villfisk. For å oppnå den samme bedringen i handelsbalansen, måtte man altså øke eksporten av elektronikk med nesten det dobbelte av torskeeksporten.

Balanse i utenriksøkonomien

Mange virker opphengt i handelsbalansen for Fastlands-Norge som indikator på den langsiktige balansen i utenriksøkonomien, og skremmes av røde tall. Figuren under er et forsøk på å beskrive den reelle balansen i utenriksøkonomien uten petroleum. Med utgangspunkt i handelsbalansen fratrukket verdien av petroleumseksport m.m., er det lagt til et anslag på direkte og indirekte import knyttet til etterspørselen fra petroleumssektoren. Balanse i utenriksøkonomien oppnås også gjennom avkastning av utenlandske investeringer. Med utgangspunkt i handlingsregel-logikken, legges det derfor til slutt til tre prosent av oljefondet på årsbasis. Figuren gir et bilde av en rimelig balansert utenriksøkonomi.

Aldringen av befolkningen trekker i retning av økt etterspørsel etter privat og offentlig tjenesteyting, og relativt mindre etterspørsel etter både norskproduserte og importerte varer. Det demper behovet for eksport i tiden framover.

Rekruttering og statsfinansene  

Stigende behov for helse- og omsorgstjenester, samt pressede offentlige finanser på lang sikt, fremstår som store utfordringer. Nedbyggingen av oljesektoren kan frigjøre ressurser som i noen grad direkte eller indirekte kan gå til helse- og omsorgssektoren. Vel så viktig kan økt bruk av velferdsteknologi og annen effektivisering innen helse- og omsorg være, og det vil også bidra til å lette presset på offentlige finanser.   

Større og mer lønnsom verdiskaping i konkurranseutsatt sektor kan kreve store markeder for å utnytte stordriftsfordeler. Slik kan økt eksport og økt verdiskaping gå hånd i hånd. Det kan løfte potensialet for befolkningens materielle velferd, men bare i begrenset grad løse de mer påtrengende utfordringene.

Virkninger via lønnsdannelsen

Økt lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor vil heve lønningene, og frontfagsmodellen sørger for en tilsvarende økning i privat skjermet virksomhet og offentlig sektor. Økt skattegrunnlag motsvares dermed av økte offentlige kostnader slik at den direkte påvirkningen av offentlige balanser blir beskjeden.  

Et hevet lønnsnivå kan riktignok gi økt arbeidsinnvandring, og dermed bøte på noe av utfordringene med å skaffe nok arbeidskraft. Arbeidsinnvandring kan også være gunstig for statsfinansene. Hvis en slipper kostnader til utdanning, kan innvandrerne over tid «gå i pluss» i norske offentlige budsjetter. Denne effekten drives altså av bedret lønnsomhet og ikke av økt eksport som sådan.  

Dårlig diagnose gir feil medisin

Faren ved et ulogisk fokus på økt eksport er at dyre virkemidler settes inn med ingen eller negativ effekt på den samlede norske verdiskapingen. Samfunnsøkonomisk lønnsom skjermet verdiskaping er ikke mindreverdig sammenliknet med tilsvarende eksportaktivitet.

Økt verdiskaping gjennom bedret effektivitet i private tjenesteytende sektorer, kan på samme måte som for konkurranseutsatt sektor frigjøre ressurser til der de trengs. Det kan også bidra til høyere arbeidsinnvandring: Økt produktivitet i privat skjermet virksomhet bidrar til å trekke prisnivået ned, som igjen øker reallønnsnivået og gjør det mer attraktivt å komme til Norge.     

Økt aktivitet innen enkelt-næringer «i dag», vil ikke fjerne omstillingsutfordringene fra det kommende langsiktige fallet i etterspørselen fra oljesektoren. En kan ikke omstille seg på forhånd, men en kan gjennomføre ulike tiltak, som gjør nødvendig omstilling enklere når behovet melder seg. En kompetent og endringsvillig befolkning og et velordnet arbeidsmarked vil bidra til dette.